Av ATLE HOMB-VESTERÅS

Det er vel over ti år siden sist vi spilte på Fratton Park i ligasammenheng. Og la det være sagt med en gang. De tar stort sett sine poeng på eget gress. Borte har de bare vunnet to ganger, og selvsagt så er det ene laget QPR.

Vi møter også gamle kjente. Dozzel og Hayden spiller for Pompey. Nå får vi håpe at Dozzel er like god i denne kampen som han pleide å være for oss. Det er en intimt stadion hvor supporterne er på tå hev for laget. Vi får håpe de må sette seg ganske kjapt. Sinte og sure på eget lag.

Aggressivt hjemmelag
Men, Pompey starter aggressivt og er frampå. Etter kun to minutter får de en stor sjanse hvor de spiller seg gjennom mot vår høyre side. Innlegget går like utenfor. Altså, jeg liker ikke denne åpningen. Men fotball er et rart spill. Plutselig får vi en sjanse. Chair bryter igjennom. Vipper ballen mot Frey som dessverre ikke får skikkelig treff.

Etter 17 minutter bryter de nok en gang, gjennom på høyresiden vår. Field er der for å rydde opp, men blir meid ned. Et oransje kort til nevemagneten Ogilvie. Jeg er sikker på at om dette hadde vært i andre omgang ville skotten ha blitt utvist. (Jeg vet ikke om han er skotsk, men han ser slik ut) Field kommer seg på beina igjen og kan fortsette kampen. Han har tross alt ikke fått gult kort ennå.

.
Tap til tross, det var særdeles positivt å få Karamoko Dembélé tilbake i troppen etter skaden han pådro seg i november. I nøt han solstrålene i hovedsak fra benken. Foto: QPR FC.

Kjedelig
Boooring ville Homer Simpson ha skreket hvis han var på tribunen. Det skjer så lite. Ok.
Saito dribler hele sørkysten og skaffer oss en corner. Nardi bokser Dunne i hodet, men iren tåler en trøkk eller to. Varane forårsaker et par frispark som jeg får litt nerver av, men det ryddes opp i god stil bak i forsvaret. Edwards blir buet ut hver gang han er nær ballen. De vet vel hvor vi har lånt ham fra, tenker jeg.

Denne ulidelige kjedelige omgangen blåses av. Ingen lag har hatt noen store sjanser. Plymouth, nei, sorry. Portsmouth begynte best og så jevnet det seg ut. Tar meg en liten tur ut i mildværet så lenge. Strekke på beina og slikt.

.
De gule draktene har denne sesongen blitt brukt i seks kamper. Med unntak av kampene mot lagene fra Sheffield, har samtlige oppgjør endt med tap. Foto: QPR FC

To minutter i helvete
Andre omgang har så vidt startet. Så, av alle mennesker i denne verden, en pasning fra Dozzel TREFFER en medspiller. Murphy, som han heter, legger an til et skudd. I ren Chair-stil, utagbart for Nardi. 1-0. Bare to minutter etterpå. Hjemmelaget kommer seg fri fra høyresiden vår. Ballen legges inn. Verdens enkleste skåring. Jeg mener at vi ikke trenger å demonstrere at laget ikke er høyrevridde i bokstavelig forstand selv etter de siste ukers hendelser i verden. Nå må laget rett og slett møte opp. Dette holder ikke. Ja, jeg savner den begivenhetsløse første omgangen.

Til og med Dozzel spiller bra. Han skal da virkelig ikke få lov til å styre en midtbane? Jeg sitter og venter på at Marti skal gjøre bytter. Kameraet sveiper mot benken. Colback, Yang og Lloyd gjør seg klare. Tar noen minutter før byttene skjer. Og i de minuttene så får vår «venn», Dozzel, planetens største målsjanse. Selvsagt så spilles ballen fra vår høyre side, den har vært lam i dag, og fra 4 cm skyter Dozzel over. Han er til å kjenne igjen. Der burde det ha vært 3-0.
 
Marti bytter inn de nevnte, og jammen så skjer det saker og ting. Yang plukker opp ballen fra midtbanen. Fører ballen fremover med hele Portsmouth halsende etter. En pasning når Lloyd. Ballen triller forbi keeper. Men, nei, rett utenfor. Vår første store sjanse kom etter 70 minutter.

Håpet er tent
74 minutter. Chair slår en crosspasning over hele banen. Der, dukker han opp. Som troll fra en eske, Jimmy Dunne. Med en brasiliansk berøring vipper han ballen over en utrusende keeper. Vi har skåret på Fratton Park! Nå blir det spennende, ikke sant?

Saito blir albuet og ligger nede etter 74 minutter. Må byttes ut med Ashby. Nei og nei. Jeg må rett og slett ut. Dette er ikke greit.
Ashby har ikke akkurat vært gull i det siste. Kommer inn igjen og det står fortsatt 2-1. Tiden begynner å renne ut, for å bruke en klisje.

Dembele blir byttet inn. Velkommen tilbake. Han er på banen i et par minutter. Hjertet mitt stopper, eller hopper over et slag. Dembele ligger nede. Har han vridd kneet? Hører Sinton også er bekymret. Det skulle ha tatt seg ut. Heldigvis reiser han seg opp igjen. Phuuu.

Null poeng
Kampen fisler ut. Vi har noen småsjanser, men ingen uttelling. Blir litt ampert på slutten, akkurat så ampert at jeg håper Portsmouth rykker ned, noe de nok ikke gjør. Vi har et tøft kampprogram i mars. Det skal ikke være noen fare for plassen vår i Championship, men playoff kan vi bare glemme.

Jeg vet ikke hvem som var vår beste i dag. Kanskje Chair, eller Saito? Vår høyreside var skikkelig på bærtur. Cook virket svært rusten, men mot Sheff U neste uke. Da er han klar for revansje.