Av DAG HÅKON HELLEVIK
Av de 14 ut er det slett ikke alle vi kommer til å savne. Hele tre av de utgående spillerne er målvakter, og så lenge vi fortsatt har Seny Dieng, Murphy Mahoney og Joe Walsh kommer vi neppe til å gråte over tapet av Dillon Barnes, David Marshall og Keiren Westwood. En annen som heller ikke har satt W12 på ende er den danske spissen Marco Ramkilde, som etter to år og 33 A-lagsminutter også er ute av rullene.
Fire av de 14 var innlån, Sam McCallum, Dion Sanderson, Andre Gray og Jeff Hendrick. Avskjeden med veteranen Gray og legenden Charlie Austin forteller mer enn tydelig at vi trenger å skjerpe oss i angrep, noe manager Michael Beale fortsatt ikke har klart å gjøre. Det vi har til rådighet per dato er en 20 år gammel amerikaner som aldri har scoret på Championship-nivå, en 26 år gammel skotsk australier med en meget dårlig vårsesong bak seg og en 26 år gammel engelsk zimbabwier som helst vil være et annet sted. Charlie Kelman spilte mye for Gillingham sist sesong, men uten å utmerke seg. Lyndon Dykes klappet sammen som en skinnfell etter nyttår og Mac Bonne benytter enhver anledning til å fortelle alle som vil høre på at det eneste han ønsker er å spille for Ipswich.
Vi savner Charlie Austin, men mer ut fra hva han gjorde for oss tidligere enn for hva han gjorde det siste året. Vurdert etter fjorårets prestasjoner er det imidlertid størst grunn til å savne Yoann Barbet og Moses Odubajo. Barbet hadde en knallsesong i 2021/22, men fikk etter alt å dømme ikke et kontraktstilbud av en standard han hadde ønsket. Det samme gjelder antakelig også Moses, som klubben også ga uttrykk for at man ønsket å beholde. I tillegg til disse har vi sagt farvel til Jordy de Wijs, Lee Wallace og Dom Ball. Alle disse tre ville ha forsvart en plass i troppen i sesongen som kommer, men kanskje ikke i førsteoppstillingen.
Det bør imidlertid både Jake-Liam Clarke-Salter og Kenneth Paal være gode nok til å gjøre! Michael Beales to første signeringer har så mye til felles at de nesten er som kloninger å regne. Begge er forsvarsspillere, begge er født i 1997, begge har spilt i Nederland og begge har samme stil på både skjegg og hårfrisyre.
Unge Jake kommer fra Chelsea og har vært en skittenblå siden han var 8 år. Han fikk sine første 16 minutter i Premier League som 18-åring i 2016. Etter den tid ble det imidlertid ikke så mange sjanser for moderklubben. Han har imidlertid en god del annen erfaring. Slik vanlig er hos hvalpefarmen i London SW6 ble han sendt på en utlånsturne som gikk via Bristol Rovers og Sunderland til Vitesse i Nederland, Birmingham City og til slutt Coventry. Nå sier han til QPRs nettsted at han gleder seg til å spille for en klubb hvor han faktisk har en fast tilhørighet, og det er ikke så vanskelig å forstå.
Han ankommer W12 med 119 A-kamper i bagasjen, det meste fra nederlandsk elite og fra Championship.
Kenneth Paal kom gratis fra PAC Zwolle i Holland og er ment å være løsningen på det venstrebackproblemet som Lee Wallace og Sam McCallum har etterlatt seg. I moderklubben PSV spilte han for det aller meste på andrelaget, men Jong PSV som U23-laget kalles er også en del av det hollandske seriesystemet. Han ble senere overført til Zwolle hvor han opplevde å bli jumbo i eliteserien i våres.
I tillegg til nysigneringene må vi telle inn spillere som har vært utlånt i 2021/22, og som Michael Beale nå kan vurdere med friske øyne. Alle har de det til felles at Mark Warburton ikke regnet dem som gode nok for et år siden, men noen av dem kan jo ha tatt et steg eller tre siden den gang. Vi har nevnt Kelman og Bonne, og i tillegg handler det om Conor Masterson, Ola Shodipo, Niko Hamalainen og Faysal Bettache. Niko har spilt i USA, de øvrige i de lavere divisjonene i EFL. I tillegg kommer Steven Duke-McKenna og Sinclair Armstrong som har imponert i National League, og langtidskadde Charlie Owens som har fått ny kontrakt frem til 2023. Det må bety at QPR-hierarkiet ser en mulig championshipspiller i ham også, til tross for svært så få muligheter så langt.
Konklusjonen er at vi trenger å styrke alle lagdeler unntatt den aller bakerste, hvor trioen Dieng, Mahoeny og Walsh ser ut til å ha alle de kvalitetene vi trenger. Ryktene de siste dagene har først og fremst handlet om Millwalls høyreback Danny McNamara, Leeds’ angriper Tyler Roberts samt vår egen gamle kjenning Nahki Wells. Dessuten er det opplest og vedtatt at Michael Beale skal låne inn et lite kompani unge og lovende fra Aston Villa. I tillegg kommer så kjempesigneringen Juan Mata, den siste i vår lange liste av vellykkede rekrutter fra Manchester United, en nyhet som en eller annen humorist på Twitter har drevet og kost seg mye med den siste uka.
Stallen per i dag:
Av de 24 spillerne som fikk et tosifret antall kamper for QPR i 2021/22 er bare 13 tilbake: Seny Dieng, Rob Dickie, Stefan Johansen, Luke Amos, Lyndon Dykes, Ilias Chair, George Thomas, Sam Field, Andre Dozzell, Jimmy Dunne, Chris Willock, Ossie Kakay og Albert Adomah. I tillegg har vi altså signert Jake-Liam Clarke-Salter og Kenneth Paal.
Når det gjelder hjemvendte leiesoldater er det seks som har så mye som 20 eller flere EFL-kamper på CV’en: Charlie Kelman, Conor Masterson, Niko Hamalainen, Ola Shodipo, Mac Bonne og Faysal Bettache. Selv om vi legger til at keeperplassen er godt besatt med ungguttene Murphy Mahoney og Joe Walsh i tillegg til veteranen Jordan Archer, så er dette en meget tynn spillergruppe. Den kan suppleres fra U23 selvsagt, først og fremst med eksempelvis Steven Duke-McKenna, Sinclair Armstrong, Joe Gubbins og Aaron Drewe, men det er åpenbart at stallen trenger flere hestekrefter dersom QPR skal ha en mulighet til å henge med hovedfeltet fra start. Uten ytterligere forsterkninger risikerer vi å havne i Dødens allerede i første sving!
