Av DAG HÅKON HELLEVIK

I minutt 85, etter at vi hadde stått av presset fra hjemmelaget i samfulle 40 minutter etter pause, får Jimmy Dunne slått en ball utover i feltet til en innstormende Sam Field. Midtbanespilleren har tid og rom til å velge mellom kraft og presisjon – og velger ingen av delene. Sjansen som skulle gitt oss 2-0 og 3 poeng blir et tilbakespill til en takknemlig keeper.

Ett minutt senere kom scoringen den andre veien. Alt vi hadde håpet på raknet foran øynene på oss.

Fem endringer fra start
QPR startet denne kampen bedre enn mot Plymouth i midtuka – i den forstand at første omgang ble nokså innholdsløs. Mot Plymouth ble vi overkjørt fra første spark, og Martí Cifuentes tok konsekvensen av den svake oppvisningen ved å bytte hele fem mann fra start.

Inn kom Reggie Cannon, Jake Clarke-Salter, Elijah Dixon-Bonner, Paul Smyth og Sinclair Armstrong på bekostning av henholdsvis Ossie Kakay, Steve Cook, Chris Willock, Charlie Kelman og Lyndon Dykes

To hektiske lag skapte ingen ting før vi var godt over halvtimen. Da var vi svært nær vårt første corner-mål for sesongen etter at vertskapets målvakt fomlet ballen ned på linja. En forsvarer klarerte på streken, men dommeren valgte å blåse for en forseelse ingen helt forsto hva var.

Selvmål med Chair-assist
Neste gang Wednesday-forsvaret forsøkte å klarere gikk imidlertid ballen i eget mål! Ilias Chair leverte en Chair spesial, en curler med høyrebeinet etter å ha gått inn fra venstre kant. Da Bambo Diaby grep inn, plasserte han sin knallharde heading kontant bak egen keeper. Det var ikke åpenbart at Chairs skudd hadde skrudd på innsiden av bakre stolpe. Stjernetreffet ble derfor bokført som selvmål.

Vi satt i pausen og regnet med at manageren ville klare å provosere frem noen endringer i andre omgang, og det var nettopp det som skjedde. Dessverre var det imidlertid feil manager som sto for endringene.

Den første advarselen kom da vertene nesten scoret på corner tre minutter inne i omgangen. Jake Clarke-Salter leverte en akrobatisk klarering som uansett ikke betød så mye, for også denne situasjonen ble – uvisst av vilken grunn – avblåst for frispark.

Hjemmelaget tok over
Situasjonen var imidlertid betegnende for det som ble vertenes omgang tvers igjennom, noe våre to bytter i pausen (Willock for Cannon og Dykes for Armstrong) ikke klarte å gjøre noe med. Begovic viste sin kasse gjennom blant annet en glimrende redning på et lavt langskudd fra Barry Bannan.

Det nærmeste vi kom var et innlegg fra Paal mot Dykes, et innlegg vår spiss ikke klarte å vri på innsiden av stolpen. Deretter skapte vi ikke noe før Fields tamme forsøk i minutt 85. Hadde skuddet hans vært like hardt som taklingen han hadde fått gult for et par minutter tidligere, ville det stått 2-0!

QPR

Utligning
I stedet sto det nesten umiddelbart 1-1!
Bailey Cadamarteris skudd fra 15 meter var nydelig plassert, og Begovic var sjanseløs. Det var han også 5 minutter på overtid da hjemmelaget satte en heading i stolpen. Returen gikk rett i beina på Anthony Musaba inne i fem-meteren, og dett var dett.

Mellom de to hjemmemålene hadde Ossie Kakay fyrt av et hardt skudd fra skrå vinkel, men det strøk utenfor bortre stolpe.

Bunnlag med fremgang
Vi tapte fortjent mot et bunnlag vi burde ha slått for å holde humøret oppe. Det hører imidlertid med til historien at også Wednesday har våknet til liv de siste ukene etter en begredelig sesongstart, så begge lag er nok bedre enn hva tabellposisjonen tilsier.

At hjemmelaget var det beste for dagen var det imidlertid ingen tvil om. Våre tre seire på rad forleden er nok ikke representativt for hva som vil være dagligdags denne spillergruppa. Målet for sesongen får være å komme opp fra nedre tabelltredel.

Skal vi klare mer enn det trenger vi sårt forsterkninger i januar.

Fakta:

Lørdag 16. desember 2023

Sheffield Wednesday – QPR 2-1 (0-1) Diaby, selvmål, 37
Gule kort: Cannon, Dozzell, Field, Smyth

Laget: Begovic, Cannon (Willock 45), Dunne, Clarke-Salter, Paal, Dixon-Bonner, Field, Dozzell (Cook 83), Smyth (Kakay 73), Armstrong (Dykes 45), Chair