Av STEINAR SÆTHER
Det gikk som jeg frykta for ei uke sida, vi gikk på en karamell mot bånnlaget hjemme. 0-1 uten å ha skapt noe å skrive hjem om, betyr at drømmen langt der framme, som handla om sluttspill og nytt Wembley-mirakel, gikk fra 7 poeng til 8. Ikke uoverkommelig, men da må vi begynne resten av sesongen med 3 poeng i dag på The Valley. Har ei uke til med trening snudd forrige lørdags labre forestilling til det bedre, til noe å skrive hjem om?
De atletiske fra Charlton avslutta forrige del av sesongen, altså før koronaen ropte "her er jeg!", med tre strake tap. Før kampstart mot de som ligner en fotballmessig katastrofe nå, Hull City, befant dagens hjemmelag seg på øverste nedrykksplass. Seier 1-0 oppe ved Humber River sendte de to lagene i hver sin retning. Hull hadde også tre tap før koronapausa, og var elendige mot vår motstander i dag.
Charlton var før seriestart for snart et år sida, en kandidat til nedrykk. Det er de fortsatt. Kanskje det er pausa på grunn av koronakrisa som gjør at de faktisk klarer seg? Fordi laget møter lag som ikke er helt pålogga enda?
Trur minst på uavgjort i dag halv to norsk tid. Ingen av lagene har bruk for det, aller minst hjemmelaget. Får vi opp tempo og spillkvalitet, vinner vi. Magen sier derimot nytt tap 1-0. Prove me wrong!
