Fire endringer på laget siden onsdag. På papiret så vi ikke vesentlig svekket ut. Når man har fasit i etterkant kan man kanskje konkludere med at vi likevel var akkurat det.  

Austin, Dozzell, Thomas og Kakay kom inn startoppstillingen. Ut gikk Dykes som trengte hvile og pådro seg en liten skade mot Boro Det samme gjorde Wallace. Odubajo sonet sitt røde kort og med Ball var tanken å få litt hvile. Dette med hvile for Ball gikk vel sånn passe... 

Da ble oppstillingen slik fra start;  Dieng med sine vanlige tre foran seg i Barbet, DeWijs og Dickie. Kakay på venstre vingback og Thomas på høyre. Dozzell og Johansen på midten med Willock og Chair som støtte til Charlie Austin på topp. 
 

E9TtZDgXoAEOdDW.jpeg

Preget og slitne?
Det ble en fotballkamp med to svært forskjellige omganger. QPR virket svært preget av å ha vært på to tøffe bortekamper, samt at de hadde en dag mindre restitusjon enn motstanderen. Barnsley kom fra to hjemmekamper, så en liten fordel hadde de nok både mentalt og fysisk.

Barnsley gode
Vi skal ikke bruke tiden på for mange unnskyldninger. VI var rett og slett ikke godt nok forberedt på hva som møtte oss denne formiddagen. Barnsley er et godt fotballlag, de kjempet helt der oppe forrige sesong og kommer trolig til å være godt med også denne sesongen. De spilte fin kombinasjonsfotball og skapte mye den drøye første halvtimen av oppgjøret. QPR var for sene i duellene, tapte andreballer og når man først hadde ballen så florerte feilpasningene. Selv enkle ting i farlige posisjoner gjorde man feil gang på gang.

0-1 kom etter 14 minutter, og det var på det tidspunktet bare et spørsmål om tid før scoringen skulle komme. Likevel må Osman Kakay ta på seg mye av skylden for denne. QPR satt offsidelinjen og Kakay sover helt ubegripelig mye på motsatt side av hvor ballen befinner seg. Han er fem meter unna "linja" når Frieser blir spilt gjennom alene med Dieng. Hadde vært soleklart offside dersom Kakay hadde vært våken. Frieser takket for gaven som satte ballen bak Seny Dieng. Dieng kunne på en god dag ha tatt denne, men ingen keepertabbe. 

En kalddusj ikke nok
Igjen var vi kommet under. "Nå måtte vi vel våkne?"

Barnsley fortsatte å utfordre oss, og spesielt mye rom var det foran treeren bak og Dozzell/Johansen på vår midtbane. Det rommet brukte Barnsley godt og de tre bak ble satt på urimelig store prøver gang på gang. 0-2 lå også i luften og kom allerede etter 27 minutter. Denne gangen var det først en Barnsley-corner på vår venstreside. Corneren blir klarert og Barnsley fanget opp andreballen. Styles gikk på løp og hverken Johansen eller Kakay hang med i svingene. Styles kom til dørlinjen og slo lavt inn foran mål forbi Dieng på første stolpe. Der kom Woodrow og enkelt kunne han dytte ballen over linja fra kloss hold. 0-2

Det var ingen balanse bakover, og ingen rytme fremover. Vi ble rundspilt og statister. Noe måtte gjøres. 

36 minutter, dobbeltbytte
Kampen fortsatte i nøyaktig samme spor som før, også etter den andre scoringen. Barnsley var nært 0-3 ved flere anledninger, og QPR hadde knapt en halvsjanse og vise til. 

Etter 36 minutter gjør Warburton noe man sjeldent ser i fotball. Han gjør to bytter. George Thomas, som knapt hadde berørt ballen, og Andre Dozzell ble tatt av banen. Albert Adomah og Dom Ball skulle ta over. Det var ikke overraskende at det var disse to som ble tatt av, men det var minst 3-4 spillere til som hadde vært like svake som unngikk å bli ofret. Man kan bare tenke seg til hvordan følelsen er når man blir tatt av i den situasjonen. 

Adomah E9UDYbgXMAIUs96.jpeg
 E9UDVQgWQAYSubE.jpeg E9UDYawXoAgF_7-.jpeg

Bedring
Etter byttene var det bedring. Spesielt defensivt fikk QPR bedre balanse. Adomah på høyre vingback ga umiddelbart resultatet man ønsket, men også at Barbet gikk ut på venstre og Kakay inn i midten var smart. Det var det som burde vært startoppstillingen! 

Det ble ikke flere mål før pause, og et kvarters hvile var kjærkomment for våre menn. Nå måtte man finne ut hvordan man skulle jobbe seg tilbake i oppgjøret for å kunne ta med seg noe... 

E9UGKtQWUAQraQf.jpeg

Nok et bytte i pausen
Jordy DeWijs kom ikke på banen etter pause, og ble erstattet av Jimmy Dunne. Stor gambling av Warburton og bruke opp alle byttene så tidlig, men trolig hadde DeWijs føling med en skade. 

E9UJO1NXMAgp1Y3.jpeg E9UJh5eXoAgd2Pe.jpeg
 

Vilje og håp 
Det var et helt annet lag QPR mønstret i andre omgang. Litt haltende ut i åpningsminuttene, men så tok man virkelig tak i oppgjøret. 

Første virkelige store sjansen kommer etter 57 minutter. Johansen slår en corner fra høyre og finner pannebrasken til Dunne på bakre stolpe. Ganske upresset setter Dunne headingen like utenfor fra fem meter. Dette var en liten "kick-off" for at laget fikk tro på at dette kunne være mulig. 

Stefn Johansen begynte å dirigere på midten og Charlie Austin var tydelig på hugget etter en veldig svak og anonym første omgang. Austin prøvde seg på et par spede forsøk med beina først, men etter 71 minutter skulle han sende ut en skikkelig advarsel. Innøvd dødball, igjen fra venstre, som Austin drar seg fri mot første stolpe. Treffer innlegget strålende med pannebrasken og får fart i avslutningen. Kun en strålende reaksjonsredning av keeper Collins gjør at det fremdeles står 0-2 med 20 minutter igjen. 

Chair-magi
Med under kvarteret igjen blir Chair spilt gjennom på venstresiden. Han drar seg inn i feltet før en innleggsfinte gjør at to Barnsley-spillere forsvinner i pølsekiosken. Videre drar han seg ned mot dørlinja, og løfter ballen over keeper opp i lengste kryss. Et lite stykke magi av vår nummer 10 og game on!! 

Få spillere er bedre enn Chair med ballen i beina innenfor 16-meteren. Deilig!

Like etter scoringen er samme Chair heldig som får lov til å bli på banen, da han er tydelig heit og sklir inn i en takling med knottene først. Fasiten ble gult kort. 

Trykker hardt
QPR dominerer kampen og jager utligningen. Frispark fra Barbet i god posisjon ender i muren, Kakay(!) fra 17 meter krever inngripen av Collins og en heading fra Austin som går centimeter utenfor stolpen i det 89.minutt. Vanskelig å tro at dette var stort sett samme mannskapet som spilte de første 45 minuttene som avsluttet kampen. 

Dommeren legger til fem minutter når klokken passerer de tilmålte 90 ordinære minuttene. Kort tid senere skal det stå 2-2!! 

Charlie Austin redder poeng!
Igjen kommer scoringen fra venstresiden. Barbet overlapper Chair som velger å bruke den muligheten. Barbet til dørlinjen med hardt lavt innlegg, Austin møter og banker ballen inn! Endelig rocker det på Kiyan Prince Foundation igjen... 

Etter scoringen er det fremdelses tre fire minutter igjen og det blir helt hawaii. Begge lag stormer i angrep så fort sjansen byr seg. Barnsley var nok nærmest da de kontret 2 mot 1. Kakay var svært alene, men gjør viktige og gode vurderinger som sikrer at det kun blir corner. En Kakay som førøvrig spilte seg kraftig opp etter den svake innledningen som venstre vingback. 

Det ender 2-2, noe som føles som en liten bonus. Her var QPR nemlig så langt ute på glattisen... 

Bestemann
Dozzell og Thomas sitter garantert ikke med godfølelsen etter dette oppgjøret. At de blir tatt av så tidlig er ikke bare deres feil. Det var et resultat av en kollektiv svikt, en svak taktisk vurdering av Warburton og at kampen onsdag satt igjen hos de aller fleste spillerne. 

Likevel utgjør innbytterne forskjellen. Albert Adomah får bestemannsprisen denne gangen. Han er sterkt delaktig i at vi klarer å snu trenden, spiller med hjertet langt utenfor skjorta. Spesielt defensivt imponerer han som vingback, men han har også en nydelig innleggsfot og flotte finter. Når QPR våkner er det sentrale spillere som drar lasset. Stefan Johansen, Ilias Chair og Charlie Austin er gode den siste halvtimen. 

Hvis man skal snakke om en "unsung hero" i dette mannskapet så er det liten tvil om at Dom Ball må nevnes. Syntes han har vært meget god i sesonginnledningen. 

Ett poeng er viktig på en medioker dag!

U R´sss

QPR-Barnsley 2-2 (0-2)
Mål:
Frieser (14), Woodrow (27), Chair (77), Austin (90+1) 
 

Tilskuere: