Av STIAN KARLSEN
Sjeldent resultatet går så inn på undertegnede som denne gangen. I kveld har jeg vært gretten...
Mark Warburton stilte med det som på papiret ser ut til å være QPR sine beste 11 menn for øyeblikket. Dieng med treeren De Wijs, Barbet og Dicke foran seg. Odubajo og McCallum på flankene. Kaptein Johansen på midten sammen med Chair og Willock, som denne gang var tiltenkt flere defensive oppgaver ettersom vi stilte med to rene spisser i Gray og Dykes. Første gang på nytt hjemmegress for Gray.
Total dominans
Denne kampen eide QPR spillemessig fra start til mål, med et lite unntak av en kort periode i første omgang. Utfordringen er effektiviteten og evnen til å unngå og bli overmodige. Der blir laget beinhardt straffet i denne matchen.
Steinar etterlyste at vi måtte være på tå hev fra start av. Det var vi definitivt i denne kampen, og laget tok tak fra første blås i fløyta. Det var mange dødballer uten at vi produserte noe produkt i enden. Bristol City-forsvaret var solide på faste situasjoner og stort sett først på det meste. Den første store sjansen kom etter 20 minutter da Willock og Chair kombinerte fint på venstresiden. Innlgget fant hodet til Dykes og selv om det ikke var all verden av kraft i headingen så gikk den i stolpen og ut.
QPR dikterte oppgjøret, men måtte ta hensyn til at Bristol City var hissige når sjansen bød seg. Spillere som Massengo og Weimann viste både fart og kløkt lenge før laget fikk uttelling på kontring.
Kalddusj rrett før hvilen
QPR hadde ballen, mange fine kombinasjoner og manglet kun det lille ekstra for å overliste Daniel Bentley. Nærmest etter stolpeskuddet kom Andre Gray som dro av en mann i feltet og fikk skutt fra skrått hold og 10 meter. Kun en strålende Bentley avverget ledelse til hjemmelaget. Stefan Johansen hadde også et godt skuddforsøk som Bentley måtte gi corner på. QPR presset Bristol City inn egen 16-meter mot slutten av omgangen.
Rett før pause så skulle kontringen mot oss komme. En feilpasning med mye folk offensivt og Bristol City kjørte hva de var gode på. Ballen havnet tilslutt inne foran mål hvor vi ble i undertall. Weimann fant Martin som banket ballen forbi Dieng og en liggende Dickie som forgjeves hadde kommet "hjem". Dieng hadde før den tid ikke hatt noen avslutninger som han måtte agere på og gikk i garderoben uten redninger og 0-1 i sekken.
McCallum igjen
QPR startet med ny giv igjen i den andre omgangen. Gray var frisk og frempå ved flere anledninger i innledningen, men ble blant annet avblåst for offside. Etter 54 minutter skulle QPR endelig få lønn for strevet. QPR hadde lagt et ganske massivt press og plutselig var ballen "feltet" og åpen for skudd for Sam McCallum. McCallum, som scoret også i helgen, nølte aldri og var nådeløs og knallhard da han dro til fra 10 meter. Den ballen skulle i mål!! 1-1 og fremdeles nesten en omgang igjen. Vi fikk troen på tre poeng.
Etter scoringen var det kun QPR og nå kom også sjansene tett. Dykes kom gjennom, mer eller mindre alen, med Bentley og prøvde og curle avslutningen i lengste. Bentley hadde god kontroll. Barbet prøvde sin venstrefot like etter og var også nært utenat Bentley måtte i aksjon denne gangen.
Dobbeltbytte og fortsatt press
Austin og Adomah kom inn etter 64 minutter. Odubajo og Gray gikk av banen. Charlie Austin hadde knapt kommet inn da han befant seg alene gjennom. Avslutningen var uvanlig puslete og Bentley hadde igjen kontroll på begivenhetene. Litt senere hadde han nok ikke samme grad av kontroll, men vartet likevel opp med en fantastisk redning. QPR kombinerer nydelig og Dykes får ballen på 14 meter. Han prøver helt riktig å gå for kraft nede i det korte hjørnet til keeperen. Bentley er lynkjapt nede og slår til en corner som blir resultatløs.
Bristol City viste tenner med jevne mellomrom og hadde på ingen måte gitt opp håpet om å få en kontring som sikret tre poeng. Manager Pearson viste da også dette da han annonserte byttet Wells inn og Martin ut. Det skal nevnes at det kom noen tanker om utfallet allerede på det tidspunktet.
City hadde da også en litt bedre periode, eller nærmere sagt så var kampen mer åpen en periode før QPR satte inn et ekstra gir for å jage tre poeng de siste 10 minuttene. Det var så åpenbart at hjemmelaget hadde så enormt lyst på tre, ikke ett, poeng i sluttfasen av matchen. Det var i perioder ishockeytendenser med noe som lignet powerplay. Mye av det som skjedde var det kaptein og sjef Johansen som stod for regien på. Dessverre ble QPR for overmodige.
90+3 Nahki Wells
Desto mer QPR stanget og lysten økte på tre poeng, desto mer fikk man en snikende følelse av at det kunne skje noe i motsatt ende av banen. Det blir også kalt uærlighet dersom man ikke inkluderte Nahki Wells i den tanken. Det var spilt tre tilleggsminutter da avgjørelsen kom. En feilpasning (Stefan?) i 16 meteren førte til at Bristol City tok sjansen. Sekunder senere hadde Nahki Wells klinket ballen klinisk i hjørnet fra 13 meter, skkurat som vi elsket å se ham gjøre for et par år siden. Wells unngikk å feire scoringen, men ble rent ned av ekstatiske medspillere.
Det er ikke mer enn tre uker siden ryktene ville ha det til at han var på vei til QPR...
Denne var ekstremt tung å svelge. Det skal ikke være mulig å tape i en kamp man dominerer så til de grader. Vi må finne ut hvorfor, for det er ikke første gangen vi mister poeng i kamper som domineres i banespill. Har vi lett for å bli naive med en trebackslinje når vi dominerer?
Fasit ønskes sendt Mark Warburton først som sist. Endelig var det nordmenn på tribunen igjen, så vi kan jo krysse fingrene for at de allerede har overlevert fasit.
QPR er gode, det er det liten tvil om, men vi trenger uttelling og trolig har vi også spissene som skal kunne gi oss det. La oss håpe det løsner allerede mot WBA til helga.
U R´sss
QPR-Bristol City 1-2 (0-1)
Mål: Martin (45), McCallum (54), Wells (90+3)
