Endelig! 1996 var sist gang jeg så QPR live på Loftus Road. Alt for lenge siden sist…
To QPR-fans og en Leeds-fan tidlig opp fredag morgen. Hyggelige fruer kjørte oss til flytoget med avgang 05.26 fra Drammen stasjon.
Var de glad for å sende oss av gårde noen dager ? Nei – de har bodd med oss så lenge nå at var nok kun av kjærlighet at de kjørte gubbene. Og; de vet at dette er å regne som medisin for guttene. En tur til London i ny og ny skulle vært mulig for fastlegen å skrive ut på blå resept.

Reiseleder Nilsen har vært litt oftere i London de senere år enn undertegnede og Leeds-fan Forsberg. Han har til og med klart å kombinere familietur i august med serieåpning de siste par sesonger. Smart. At ikke jeg har tenkt på det…

Enkelt hotell
Alt gikk raskt og knirkefritt frem til vårt fasjonable hotell i Chiswick. Når vi skrudde klokken en time tilbake ved ankomst London fikk vi full valuta for fredagen. Pubene var jo ikke åpne enda når vi ankom. Strøket hotellet lå i var nok fasjonabelt nok – men hotellet i Chiswick var av det enkle slaget. Nilsen hadde gått forbi på en ”walkabout” i august i fjor, men hadde ikke vært inne. Vi er alle forholdsvis røslige karer og vi måtte ut av rommene for å skifte mening.. men; vi konkluderte kjapt med et hotellet var helt ok for guttetur, og at beliggenhet, pris etc. oppveide for manglende størrelse på rom og fasiliteter ellers.

En av grunnene til at vi valgte å bo i Chiswick, er at her ligger også Fullers Breweries. (De som lager bl.a London Pride, og mange andre fortreffelige ales). Formiddagen ble derfor tilbrakt der. En guidet omvisning med etterfølgende smaksprøver; 12£. 10£ dersom du er medlem i bryggeriklubben til Fullers. Gratis medlemskap: sjekk nettsidene.

For oss alle tre, som er litt mer enn gjennomsnittlig glad i en skikkelig ale, ble dette en perfekt start på oppholdet. De har også en hyggelig butikk og pub tilnyttet bryggeriet som er verdt er besøk.

Vi hadde også flaks med nabopuben vår. Kun noen hundre meter fra hotellet lå The Tabard. Den hyggelige pubeier Tim med frue ble vi raskt gode venner med - såpass at vi etter hvert tappet vår egen øl.
For de som liker blues (som vi gjør) kan vi opplyse om at det er live blues her annen hver søndag. De har også quiz-nights, god mat, godt øl og kan som dere skjønner anbefales. Ligger rett til høyre rundt hjørnet når man kommer ut fra Turnham Green tube station.

Lørdag - endelig match-day
En tur opp til Loftus for litt shopping og kjenne litt på stemningen først. Mye rart å bruke penger på i sjappa, og vi klarte å bli kvitt en del penger… 


Zindel & Nilsen utenfor hovedkvarteret.

Nervøs venting og raskt opp igjen og tidlig inn for å finne plassene. En av mine favoritter; no 10 – Buszaky starter!

Hva så med kampen? Drittkamp, men likevel en elektrisk stemning på et fullsatt stadion.
Adel T levde opp til forventningene, dvs med negativt fortegn. Han var rett og slett dårlig i mine øyne. Men: man ser i små glimt hva det bor i han. Han sinket spillet, slo håpløse frispark og virket ikke helt ”på”. No 10 var heller ikke i særlig god matchform..

De som imponerte meg mest var nok Derry og Kenny. Derry er like grå i luggen som jeg er selv, men er på ingen måte over middagshøyden for det. Kenny oser av selvtillit – en topp keeper! Svennis` menn er hardt kjempende, uten de store stjerner. Her kan vi fort gå på et tap! En periode glemte vi nesten hvor trangt det er på Loftus. Har fremdeles merke i høyre kne som ble presset inn i stolsetet foran i 90 min. One-size måtte tidlig ut med skade. Hvordan ville dette slå ut? Det har jo vært potte tett med Big-Dan og One-Size i midten. Connolly kom inn og virket veldig rusten. Han hadde rett og slett flaks som ikke ble skyld i et par baklengs.

Så: bare noen få min igjen: Adel ut og bursdagsbarnet Ishmail Miller inn. Nok en gang vil Warnock bli geniforklart. Scoring nesten umiddelbart ! Herlig pasning (Routledge) og for et rykk fra Miller! Fyll fyr på stadion. Første gang jeg har vært med å synge: We`re Top of the League” på Loftus RD!

Ute fra stadion etter kamp opplevde vi for første gang litt tumulter. Hissige både hjemme- og bortefans. Fantastisk å se hvor effektive politihestene er for å avskjære menneskemasser og dempe bråk. Petter VM kom for øvrig aldri så langt at han fikk oppvarmingsvest på seg en gang. Men; han var intervjuet over flere sider i programmet, og gutten gir et veldig fordelaktig inntrykk. Håper virkelig vår første nordmann i hoops får sjansen etter hvert og spiller seg inn på laget! Dette vil jo gi oss norske QPR-fans enda en dimensjon i vår lidenskap til klubben. 


Petter Vaagan Moen kom aldri lenger enn til oppvarmingen.

Nå skulle det smake med en bedre middag ”hjemme” i Chiswick. Det regnet mens vi spiste på en liten italiensk restaurant, og det var det eneste regnet vi så under vårt opphold.

Søndag
Nydelig vår i London. Tur til Richmond og til et par puber vi har oppsøkt tidligere.
Traff hyggelige mennesker og løste mange store spørsmål over et par pint`s. Fikk også sett at Liverpool banka ManU på Sky-sports, og kunne sende noen hyggelige sms`s hjem til min 14 årige Liverpool-fan. Leeds-fan Forsberg det sammen til sin 15-årige Liverpool-fan! Nilsen mener jeg har gjort en dårlig jobb og viser til at hans sønn skal se QPR-Derby på Loftus om noen uker!
Kvelden ble altså toppet med live blues på The Tabard. En søndag slik alle søndager burde være!

Mandag
Like nydelig vårvær og klare for båttur på Themsen ned til Greenwich. Fortsatt fulle av reiselyst dro vi til Kew Gardens og ruslet langs Themsen etterpå. Som drammensere trekker vi mot ”ælva”, og trives veldig godt langs Themsen. Til de av dere som ikke har vært på noen av de eldgamle pubene her; disse er virkelig verdt et besøk. 


På denne puben i Brentford var sjansen visstnok stor for å møte Stan Bowles, men ikke denne gangen.

Tirsdag
Her kunne vi ha valgt å se Millwall – QPR, men det gjorde vi ikke. Blant annet etter råd fra kolleger som har vært på The New Den. De beskrev en nærmest uhyggelig atmosfære både på og rundt banen. Beslutningen var tung, men vi valgte Brentford – Brighton i stedet. Veldig trivelig opplevelse. Kun 5 600 på tribunen, men med et utrolig trykk.

Brighton leder serien og kom med mange fans, som dominerte på pubene før kampstart og inne på stadion. En tidligere QPR spiller på benken til Brentford (Marcus Bean), men han forble ubenyttet reserve.
Artig kamp med nerve, som endte med 0-1 etter selvmål. Begge lags keepere utmerket seg, og dansken Kasper Ankergren i Brightons kasse (tidligere Leeds) holdt høy klasse.
Verden er dessuten liten – fikk vi oppleve. Et par rader foran oss satt det en gjeng med karer vi dro kjensel på. Spurs-fans fra Drammen, som skulle se Spurs-Milan dagen etter.
Litt shopping var unnagjort på dagen, i tillegg til et besøk på Sherlock Holmes museet i Baker Street.

Onsdag
Dagen var avsatt til Chiswick-området, og litt mer shopping og en avsluttende pub-lunsj på The Tabard. Vi kjedet oss for første gang på turen når vi ventet på BA-flyet hjem til Gardermoen. Det finnes neppe mer meningsløse steder å tilbringe tid på enn på flyplasser!

Hjemme igjen seint onsdag kveld. Sms på flytoget fra fruen om at QPR var hovedoppslag på nrk.sporten. Fikk etter hvert sett reportasjen på nett-TV. Takk til Allan Klo for flott QPR-PR!
Benytter samtidlig anledningen til å takke dere som fyller hjemmesider og fanzine med flotte artikler. Dere gjør en fantastisk jobb!

We`re Top of the League ! We`re Top of the League !

Paul-Gunnar Zindel , Jon-Andre Nilsen og Geir Forsberg (under tvil…)