Av STIAN KARLSEN
Det var forventet at Stefan Johansen skulle få sin debut mot Watford. Vi trodde ikke vi hadde bedre alternativer nå som Luke Amos og Tom Carroll er ute. Selv om han debuterte fra start og gjorde en brukbar debut, så var det mannen han ble byttet ut med som stjeler overskriftene. Chris Willock hadde et strålende og matchavgjørende innhopp.
Blant de elleve som startet matchen så var det tre endringer siden tapet mot Derby. Ingen Willock, Dykes eller Hamalainen denne gang. Dykes var utilgjengelig etter å ha satt seg selv i isolasjon da et familiemedlem har fått påvist Covid-19.
Laget denne gang var igjen satt opp i 5-3-2 med Dieng bakerst. I backrekka var det Wallace som erstattet Hamalainen og ellers var den uendret med Kane på motsatt back og de tre sentrale i Cameron, Barbet og Dickie. På midten var det Ball og Johansen som måtte ta mye defensivt ansvar og Chair i en noe friere rolle bak Austin og Bonne på topp.
Lovende innledning
QPR tok tak i matchen fra start og presset Watford bakpå det første kvarteret. Utbyttet ble noen halvfarligheter fra corner, noe løskrutt fra Austin og en ganske brukbar «målsjanse» da debutant Johansen jaget ned keeper Bachmann. Vi var på hugget!
Det ble ikke skapt noen store målsjanser før halvtimen var spilt og da var det Watford som viste seg frem for første gang. Sierralta kommer til en kraftheading som Seny Dieng såvidt rekker å få opp armene på og slått videre i tverrliggeren og ut. Phu...
Watford tar over
Siste kvarteret av førsteomgang er Watford sin, og vi henger til tider i tauene, selv om det ikke skapes noen store sjanser. Vi sliter litt med unøyaktighet i pasningsspillet som skaper overganger, noe Watford normalt er sterke på, men vi blir heldigvis ikke straffet før lagene går i garderoben for et kvarters pust i bakken.
Blir presset lave og straffet
Etter hvilen fortsetter Watford og trykke på fra start. Allerede etter et par minutter begynte det å henge en scoring i luften på Vicarage Road. Et par stygge pasningsfeil, litt slurvete duellspill og heltente Watford-spillere (som hadde fått en dose kjeft i pausen?) gjorde at magefølelsen ble stadig dårligere.
Overraskelsen var heller ikke stor da dommeren pekte på straffemerket etter 51 minutter da Cameron stemplet Sarr på hjørnet av 16-meteren. Litt klønete og unødvendig av Cameron og reprisen viser at straffen er en helt grei avgjørelse fra dommeren.
Troy Deeney scorer stort sett kun på straffer, men det gjør han til gjengjeld i stor Lyndon Dykes-stil. Han satser på kraft og Seny Dieng er aldri i nærheten av å ta avslutningen. Oppskriftsmessig 1-0 til Watford, selv om vi følte at dette var en kamp vi var fullt på høyde.
Mye QPR, og mye Willock
Etter scoringen virket Watford mette og fornøyde. Vi takket og bukket, løftet spillet og fikk etterhvert troen på at det kunne scores mål.
Stefan Johansen fikk 67 minutter i sin debut og Warburton valgte å ta ham av til fordel for Chris Willock. Det skulle vise seg å bli et superbytte av dimensjoner.
Etter 70 minutter viser han seg frem for første gang og er servitør da Macauley Bonne er svært nær å skli inn utligningen. Bachmann er på rett plass til rett tid og snapper avslutningen.
Tre minutter senere skulle han servere igjen...
Praktmål
Denne gangen river Willock seg løs og kommer til dørlinjen på høyresiden. Innlegget kommer i perfekt bue mot bakre stolpe. Charlie Austin viser at instinktet er på plass, timer løpet og opphoppet perfekt og setter pannebrasken til. Ballen går via gressteppet og utagbart i Bachmann sitt høyre hjørne. Strålende innlegg, strålende avslutning og et lite kunststykke av et fotballmål er et faktum. 1-1 på Vicarage Road og fremdeles 20 minutter igjen på matchuret.
Watford rett i strupen
Watford virket mette etter ledermålet, men Austin sin utligning trigget sulten igjen. Laget gikk rett i angrep og etter 76 minutter så var det svært nære at de gjenrobret ledelsen. Kun Dickie sin klarering på strek gjorde at det fremdeles var uavgjort.
De fortsatte å presse oss lave, men gutta red stormen av og fikk etterhvert fotfeste i matchen igjen. Det kom en liten advarsel fra Willock med 10 minutter igjen da han dro seg fri og skøt knallhardt fra 18 meter. Bacmann vartet opp med en fin redning den anledningen.
Dobbeltbytte og avgjørelse
Etter 82 minutter mente Warburton at Austin og Chair hadde mørnet Watford såpass at de fortjente en pust i bakken. Kelman og Adomah ble introdusert på banen. Det skulle vise seg å være nok en god vurdering av Warburton.
Noen nervøse minutter gikk før vinnermålet ble satt inn i det 90 minutt. Willock igjen sentral da han serverte en nydelig gjennombruddspasning til Thomas, som nettopp hadde kommet på banen for Bonne. Thomas til dørlinjen la tilbake til Kane som slår innlegget til Adomah som, nærmest akrobatisk, tar med seg ballen og plutselig er alene med Bachmann. Adomah setter ballen «på halvspretten» forbi Bachmann og inn i det lengste hjørnet. QPR har snudd oppgjøret mot opprykkskandidaten Watford.
Holder greit unna
De fem tilleggsminuttene er selvsagt lange, men gutta tillater ikke frustrerte Watford-spillere å komme til målsjanser. Det er nærmest en euforisk deilig følelse da dommeren blåser av matchen etter nesten seks minutter tillegg. Nydelig, viktig og ikke minst, nesten, fullt fortjent!
Banens beste
Tja... Chris Willock gjør en kjempejobb i de 25 minuttene han spiller. Likevel må også Dom Ball fremheves. Han jobber intenst i 90 minutter og lykkes langt fra med alt, men er likevel drivkraften og motoren i midtbanen til QPR. Han har sine klare begrensninger som spiller, men denne kvelden er han hovedårsaken til at vi maler i stykker et godt motstanderlag. Blir rett og slett mektig imponert over arbeidskapasiteten til Dom Ball. Vi kjører deling denne gangen mellom Willock og Ball.
Stefan Johansen er i perioder litt usynlig, men vi ser at når han er involvert kan han tilføre dette mannskapet sårt tiltrengt balanse på midten. La finnmarkingen bli ordentlig matchfit, så har vi en spiller vi skal få mye glede av utover våren!
U R´sss
Watford-QPR 1-2 (0-0)
Mål: Deeney (52), Austin (73), Adomah (90)
