Av FRODE REKVE
 
Ikke til å stikke under en stol at optimismen ikke steg nevneverdig etter å ha sett Marti’s 11 utvalgte. Et lag preget av skader og suspensjon. Uten spiss, så ble den unge vingen Daniel Bennie kastet inn der fremme. Hans første start for klubben.
Utskjelte Nicolas Madsen startet sin første kamp siden begynnelsen av desember, mot nettopp Oxford.

.
Nicolas Madsen spilte fra start for første gang siden desember. Her sikter han seg inn på Ronnie Edwards. Foto: QPR FC

Bortelaget tok kontroll fra første spark på ballen. Colback og Varane som sittende, hadde Field foran seg i en slags 10’er rolle. Madsen i en litt uvant posisjon på venstre.

Varane prøvde seg på et par langskudd, men kampens første sjanse skulle komme etter dødball. Seks minutter på klokken, og Madsen slo en corner fra venstre. Ronnie Edwards møtte den med et slags hodestøt på første stolpe, og den endte på finurlig vis i mål. Svakt keeperspill, men vi takket og bukket.

.
Ronnie Edwards sender ballen i mål etter innlegget fra vår danske venn. Oxfords keeper, Jamie Cumming, måtte bare fomle ballen i buret. Godt valg. Foto: QPR FC

Kontroll
Sju minutter senere var Bennie nær ved å doble ledelsen, etter et fint gjennomspill av Varane.
Vi skapte ikke all verden, men det føltes ut som vi var i full kontroll.
Hjemmelaget var fryktelig tafatte. Satt å spekulerte i hvordan i alle dager dette laget hadde skrapet sammen 45 poeng, kun ett mindre enn oss.

Etter 27 minutter fyrte Brannagan av en halv volley som Nardi måtte i aksjon på, og jeg måtte jekke meg ned to hakk.
Oxford litt, pittelitt, bedre i denne perioden. Bortelaget så fremdeles farligere ut de gangene vi var i angrep. Sam Field jobbet sokkene av seg og jaget hver ball i mellomrommet.

2-0
Etter 36 minutt fikk vi corner, denne gang fra høyre. Jimmy Dunne møtte Madsens innlegg med en volley som hadde fortjent en bedre skjebne.
41 minutt, og nok en corner. Den havnet til slutt i returrommet, Smyth slo en diagonal på hodet til Dunne som igjen fant super Sammy Field inne foran mål. 2-0! Viktig!
Reprisen viste et selvmål, men det brydde vi oss fint lite om.
En viktig 2-måls ledelse inn til pause.

Nå var det viktig at vi ikke la oss bakpå, og vi startet 2.omgang i samme spor som i første.
Sju minutter ut i omgangen burde Madsen ha skutt fra par og tyve meter, men valgte Paal ute til venstre som ikke fant nettmaskene.
Etter drøye timen skjer det to bytter som skulle snu opp ned på kampbildet.

.
Sam Field rydder vei. Foto: QPR FC

Unødvendig scoring
Field landet på ankelen og måtte av. Rangers var nede i 10 mann, men hjemmelaget fikk satt innpå Mills. Sekunder senere scoret han på sin første touch på ballen. Plutselig var dette tannløse Oxford-laget tilbake i kampen. Fryktelig unødvendig.
Vi fikk omsider inn Andersen for Field og satte samtidig innpå Yang for en sluttkjørt Bennie.

Ikke mange minuttene senere kjente Paal noe i hamstringen og måtte erstattes av Fox.
Hjemmelaget presset på nå, og vi ble alt for dype i banen. Colback og Varane gjorde en manns jobb, men strukturen rundt de så ut til å kollapse helt.
Nardi måtte i aksjon både to og tre ganger fra forsøk fra Rodrigues og Brannagan. Da assistent dommeren viste 11 minutter tillegg så gjorde man seg jo sine tanker om hvordan dette ville ende.

3-1
Dembele hadde kommet inn for Madsen, og skulle vise sin bror i Oxford hvem som var sjef. Han kontret regelrett hjemmelaget i senk, og spilte Yang gjennom på venstre. Lånesoldaten fra Spurs gjorde ingen feil og scoret via stolpen. Sendte 1500 tilreisende til himmels!

Jubelscenene nede ved cornerflagget viste hvilket press vi var under. Ikke ofte man ser støtteapparatet kaste seg inn blant jublende spillere på den måten. Nydelige bilder. Nydelige tre poeng.

Da kan vi gå inn i palmehelgen med senkede skuldre.
Det blir nok et år i Championship. Forvent nok en berg og dalbane-sesong.

Onwards and Upwards!