Nedtellingen hadde vart i dagesvis, for ikke å si ukesvis. Endelig skulle vi igjen få møte erkefienden fra litt lenger sør, på hjemmebane, i en "ordentlig" kamp - i selveste Premier League. Tribunene var fylt til randen, og stemningen elektrisk fra start til slutt, i det som skulle vise seg å bli en smått historisk aften. Ikke minst skulle dommer  Chris Foy komme i fokus. Men heldigvis for oss var dommeren voksen nok for oppgaven.

Warnock hadde tatt ut et rutinert mannskap, med Kenny i mål som vanlig, foran backrekka Young, Ferdinand, Hall og Hill. Sistnevnte var kalt hjem fra sitt utlånsopphold hos Forest. Sentralt på midtbanen var Barton, Faurlin og Derry på plass, mens Taarabt og Wright-Phillips tok seg av kantene. Helt på topp fikk Helguson fornyet tillit, noe som skulle vise seg å være et lykkelig valg.

Kampen startet litt forsiktig fra begge sider, men ikke overraskende var det gjestene som hadde ballen mest. Etter åtte minutters spill vant imidlertid Helguson en duell mot midtstopper Luiz hos Chelsea, takket være en liten rutinert dytt. Chelsea-stopperen var ikke like rutinert da han dyttet til samme Helguson i ryggen med dommeren bare noen få meter unna. Helt korrekt straffe til hjemmelaget! Taarabt ville gjerne ta den istedenfor islendingen, men fikk klar beskjed av Barton og Derry om å ligge unna. Heidar gjorde da heller ingen feil fra 11-meteren, selv om Check var på ballen med hånda. 1-0 til oss, og Loftus eksploderte!

Etter scoringen er det jevnspilt og sjansefattig, fram til det er spilt drøye halvtimen. Da setter SWP opp farten, og får en flott pasning fra Taarabt. Chelseas Bosingwa er i ryggen på vår kjappe lille ving, og begge faller rett utenfor 16-meteren. Dommer Foy dømmer frispark til oss, og drar dessuten opp det røde kortet. Bosingwa må i garderoben! Chelsea er ti mann! I utgangspunktet virker det som en knallhard avgjørelse, men reprisebildene fra kameraer plassert ved dødlinjen viser at Bosingwa drar og holder SWP i trøya slik at han ikke får mulighet til å stikke fra og score. Korrekt av Mr. Foy igjen! 

Bare noen få minutter etter er det ny dramatikk, men ikke foran noen av målene. Derry snapper ballen fra Drogba ved midtsirkelen, og i ren frustrasjon kaster ivorianeren seg ut mot Taarabt og ballen med to strake bein. Han treffer vår eminente marokkaner, og dermed er det ikke noen bønn: Drogba må slå følge med Bosingwa i garderoben. Gjestene er nede i ni mann....! Stort mer skjer det ikke før pausesignalet går, på stillingen 1-0 til QPR, altså.

De første minuttene etter pause er det litt surrealistisk å oppleve at det er Chelsea med ni mann som har de første store sjansene. Etter hvert får Rangers mer tak på det hele, men det virker nervøst og usikkert, som om det har gått opp for våre gutter at de faktisk ikke bare har en gyllen mulighet til å slå Chelsea, men at de også BØR gjøre det. Resten av kampen er en ganske merkelig affære, med mange muligheter begge veier, og et hav av kort - spesielt til bortelagets spillere. Men flere mål blir det ikke, selv om Terry og Lampard og alle disse andre stjernene fra brua roper og skriker på straffe og hva det nå er.

QPR vinner. Vi vinner og tar tre poeng. Vi vinner mot Chelsea, som må dra fra Loftus med null og niks - bortsett fra en haug med gule og røde kort.

Rangers tar dermed sin første hjemmeseier for sesongen, og klatrer til 10. plass på tabellen.

Gratulerer med dagen alle sammen! We are The Rangersboys! :-D

QPR-Chelsea 1-0 (1-0). Loftus Road, Premier League, 23. oktober 2011.

Scoring: 1-0, Heidar Helguson 8 min. (straffe).

QPR: Kenny, Hill, Hall, Ferdinand, Young, Barton, Derry (Mackie 8 min.), Faurlin, Taarabt (Smith 28 min), Wright-Phillips, Helguson.

Gult kort QPR: Derry, Barton.

Dommer: Chris Foy.

Tilskuere: 18.050.