Av ALLAN KLO

Millwall la seg veldig høyt og ville åpenbart mest i denne kampen.
Martí Cifuentes har til en viss grad klart å få skikk på forsvaret vårt, men X-faktoren kan man som kjent ikke gjøre så mye med. Det fikk vi ettertrykkelig slått fast denne ettermiddagen i Øst-London.

Etter ti minutter gjorde Jimmy Dunne det han ofte gjør, kløner det til. Midtstopperen har åpenbart sett på håndball-VM, og armbruken mot en fremstormende Millwall-spiller ble belønnet med gult kort.

Corner = offside
Etter et kvarters spille klarte QPR å spille seg til sin første corner. Den ble kjapt skuslet bort, da en av våre spillere mottok ballen fra en offsideposisjon. Sjelden kost, men det er altså mulig å rote bort muligheter på denne måten.

QPR begynte nå å komme mer med i kampen, og etter en knapp halvtime kom Paul Smyth gjennom på høyrekanten. Det påfølgende innlegget gikk rett i beina på Millwall-forsvaret.

Fem minutter senere var Clarke-Salter frampå med foten etter en corner. Fra fem meter gikk ballen himmelhøyt over målet.

Slapt forsvar
Tre minutter ut i overtiden fikk Millwall ballen i nettet. Innlegget fra George Saville trillet på merkelig vis forbi et ultrapassivt QPR-forsvar til en umarkert Tom Bradshaw som enkelt kunne styre ballen i nettet. Håpløst forsvarsspill! Kanskje de trodde det var pause?

Det er slike situasjoner som bekrefter QPRs tabellplassering, og det faktum at Cifuentes har et fjell å bestige i jobben med å berge plassen i Championship.

Det gikk ett kvarter av 2. omgang før QPR kom til en god mulighet. Ilias Chair utnyttet en feilpasning fra hjemmelaget, men skuddet fra 16 meter ble for løst og ufarlig.

Chair

Problemet Lyndon Dykes
På topp hadde Lyndon Dykes særdeles lite å bidra med, og var usynlig gjennom hele oppgjøret. Det var bare oppsummerende sørgelig å se hvor tafatt spissen fremsto på innlegget fra Dozzell i starten av 2. omgang. Ikke scorer Dykes mål, ikke klarer han å holde på ballen, og han slår svært sjelden assists.

12 minutter før slutt kom vår største sjanse. Et perfekt innlegg fra Kenneth Paal gikk over hele Millwall-forsvaret til en umarkert Reggie Cannon. Skuddet fra sju meter strøk såvidt utenfor stolpen.

Chair fikk en ny skuddmulighet fra 16 meter, men ballen ville ikke mellom stengene.

God natt
Omtrent da kampklokka slo 90 minutter fikk Millwall sin andre scoring. En corner sendte ballen farlig nær mål. Begovic fikk en knyttneve på ballen, men slo den i stedet rett i beina til innbytter Murray Wallace som fra seks meter sendte ballen i buret.

Dommeren la til hele 10 minutter, men jeg tror QPR kunne spilt resten av ettermiddagen uten å score.

Smyth og Chair var begge livlige på hver sin kant, og representerte det lille vi hadde av offensiv kreativitet i denne kampen. Reggie Cannons inntreden ga litt mer trøkk på høyrekanten, men ikke i nærheten av det som trengs.

Totalen er at angrepsspillet står og faller på om Ilias Chair har dagen.

Skadd Willock
Savnet av Chris Willock var markant, og på midtbanen ble QPR tidvis overkjørt av spillere som ikke har vunnet en kamp siden 11. november, og det var mot formsvake Sheffield Wednesday.

Etter at Cifuentes ledet QPR til tre strake seire begynte vi kanskje å få trua. Men neida, her det bare å håpe at januarvinduet kan levere. Dette nedrykksspøkelset har gode levekår i QPR om dagen.

Fredag venter opprykksjagende Ipswich Town på Portman Road. Bare å glede seg…

Fakta:

Millwall - QPR 2-0 (1-0)

Gule kort: Dunne, Smyth, Chair

Laget: Begovic, Larkeche (Dixon-Bonner 63), Clark-Salter, Dunne (Cannon 63), Kakay, Paal, Field, Dozzell, Chair, Smyth (Adomah), Dykes
Ubenyttede reserver: Archer, Drewe, Willock, Richards, Kelman, Armstrong