Av ALLAN KLO
To strake seire har gjort livet lettere for oss fotballnevrotikere med høy stressfaktor. La oss derfor løfte stemningen med småmorsomme trivialiteter, som for eksempel nyheten om at stadionmaskot Jude the Cat er kastet ut av stadion.
Nei, han har ikke tafset på inventar og tapet, men det er ikke langt unna.
Det vil si, han som i hver eneste hjemmekamp de siste årene har tuslet rundt på stadion ikledt et kostyme til minne om den svarte katten "Jude", har fått sparken for å være for mye hannkatt.
Fyren inni kattekostymet viste seg å være i beit for kvinnelig selskap, og ba jevnlig om telefonnumrene til kvinnelige QPR-supportere. Det var nok til å gi ham sparken. Mjau.
Cupfinale på eget gress
Med seier i dette oppgjøret ville forsterket følelsen av at QPR med sikkerhet sikret mer championship også neste sesong.
Samtidig ankom Sheffield Wednesday til W12 på desperat poengjakt etter at formen har sviktet såpass markant at de før kampen lå nest sist på tabellen.
Med så mye på spill ble det naturlig nok full fres fra første spark der begge lag forsøkte å ta kommandoen.
Sinclair Armstrong var med fra start, og brukte ikke lang tid på å skape initiativ.
Kampen var bare sekunder gammel da han satte fart fra høyre kant. Innlegget fra dødlinja var imidlertid uten adresse. Noen minutter senere kom han gjennom på nytt, men ble sendt i bakken av en like fartssterk Wednesday-forsvarer. Mens det meste av hjemmepublikum skrek på straffe, mente dommeren at skulder mot skulder ikke kvalifiserer til denslags luksus.
Bunnlag med initiativ
Sheffield Wednesday var ikke noe dårligere, og holdt godt følge med QPR. Klubben lå for noen uker siden høyt på formtabellen, og syntes å styre mot trygg plass. Dette har endret seg, og svake resultat har sendt klubben tilbake til det absolutte bunnsjiktet i divisjonen.
Slike lag blir uforutsigbare når hvert eneste poeng teller. De burde strengt tatt ha tatt ledelsen etter halvspilt omgang, da Josh Windass klarte å misse på åpent mål fra én meter. Vi kunne ta et dypt magedrag i ren, skjær lettelse.
Bortelaget bet seg fast, og noen få minutter senere kom innbytter Djeidi Gassama gjennom. Skuddet var hardt, men gikk heldigvis i en helt annen retning enn mot mål.
QPR kom til en god sjanse etter at Chairs skudd var borti en av bortelagets forsvarsspillere. Corneren endte opp på hodet til Clarke-Salter, men ballen endte ufarlig bak mål.
Omgangens siste sjanse var det Josh Windass som sto bak. Langskuddet hadde imidlertid Begovic ingen problemer med å håndtere.
Likevel, bortelaget hadde både de fleste (halv)sjansene i denne omgangen, og betydelig mer ballbesittelse enn QPR. Ikke lovende foran 2. omgang.
Chris Willock og resten av de blå/hvite prøvde og prøvde, men QPR kom svært sjelden til avslutninger mot et kompakt Wednesday-forsvar.
2. omgang
En omgang som forløp uten de store begivenhetene før i det 57. minutt. Igjen var det innbytter Gassama som var frampå, men på en måte som ville fått Fetter Anton (den heldige tegneseriefiguren fra Donald-blekkene) til å nikke anerkjennende.
Isaac Haydens klarering traff nemlig Wednesday-spissen i beina. En forfjamset Begovic rakk knapt å blunke mens ballen trillet i mål.
Fem minutter senere gikk marginene nok en gang feil vei. Denne gangen fikk Lucas Andersen avgårde et skudd fra 12 meter, som traff tverrligger og spratt ned i gresset, men på feil side av målstreken. Vår største sjanse.
Med en ytterst verdifull ledelse valgte bortelaget å trekke seg ned på egen banehalvdel. Det presspillet vi sårt hadde trengt hele kampen, resulterte ikke i så mye annet enn et innlegg fra Chair som Dunne headet langt over.
Bortelaget satte selv punktum med Anthony Masabas scoring seks minutter ut i overtiden. Natta.
Tannløst på topp
Skuffende med hjemmetap selvsagt, spesielt etter at et tullemål satte standarden for resten av oppgjøret.
Samtidig er det verdt å merke seg vårt evigvarende problem med spissene. De mangler vesentlige kvaliteter som skal sette motstandernes forsvar på prøve.
Sinclair Armstrong fikk sjansen fra start, men det blir med farta. Lyndon Dykes kom innpå i 2. omgang, men forblir usynlig. Freyr, ja hva skjedde der egentlig?
Bare å forberede seg på nye cupfinaler i innspurten. Den første kommer i Devon tirsdag kveld mot en annen nedrykkskandidat, grønntrøyene fra Plymouth.
Det er usedvanlig jevnt i bunnen, og selv om vi ligger fem plasser over nedryksstreken er det kun fire poeng ned til Birmingham City, rett under streken.
Fakta: QPR - Sheffield Wednesday 0-2 (0-0)
Gule kort: Hayden, Dykes, Andersen
Laget: Begovic, Dunne, Cook, Clarke-Salter (Smyth 69), Paal (Fox 69), Hayden (Dykes 69), Field, Willock, Andersen (Adomah 89), Chair, Armstrong.
Benken: Walsh, Larkeche, Cannon, Dixon-Bonner, Hodge.
