Av DAG HÅKON HELLEVIK
I valget mellom å glede oss over en god prestasjon eller å grave oss ned i frustrasjon over to tapte poeng ti sekunder før slutt, velger vi det første. Dette var QPRs beste prestasjon siden vi spilte 0-0 i Norwich på dagen to måneder tidligere, og veldig klart det beste vi har sett siden Neil Critchley ankom W12.
QPR viste friske takter helt fra avspark, og det lå i lufta at vi ikke skulle få noen gjentakelse av skandalene mot Burnley og Luton. Vi kjempet i forsvar, vi taklet og løp, vi kom til avslutninger, vi dominerte i lange perioder banespillet mot en motstander med strak kurs for Premier League. Vi ikke bare hadde ballen, vi var konstruktive og spilte oss frem til gode posisjoner. Det ene vi ikke kan, nemlig å score mål, var vi imidlertid ikke blitt noe bedre på. Spissene Dykes og Roberts var fremdeles bak mål foran mål, selv om begge viste innsats alle mulige andre steder på banen. Da Ilias Chair ga oss en tidlig ledelse var det på et nokså flatt skudd fra 20 meter som bar alle tegn på å bli keepermat. Men så slo ballen i brystkassa til John Egan som forsøkte å rette opp en tabbe med en febrilsk blokk, det var Egan som hadde skapt målsjansen noen sekunder tidligere ved å rulle et utspill rett i bena på Chris Willock. Det er slikt som heter dobbeltfeil i tennis!
Scoringen satte ytterligere fart i hjemmelaget, men til tross for mye ball ble det som kom av avslutninger sendt over eller utenfor mål. Chair liker å skyte fra distanse, men hadde brukt opp flakskvoten i minutt 11. Da Tyler Roberts endelig fikk sendt et innlegg i retning Lyndon Dykes, ble vår gjennomtatoverte spiss blokket fra å nå frem. Den største målsjansen i første omgang, og da er scoringen innregnet, kom i minutt 19 da Seny Dieng gikk glimrende ut og blokket et skudd fra Billy Sharp, som hadde kommet igjennom fra venstre kant.
Vi holdt trykket og motet oppe også i andre omgang. Chris Willock trakk inn fra venstre og skjøt – og fikk applaus fra sin nye sjef selv om ballen havnet på Upper Loft. Chair fortsatte å fyre med løskrutt i hytt og gevær og Dykes fortsatte å jobbe selv om han ikke forbedret seg i målprotokollen. Det gjorde heller ikke Billy Sharp. Veteranen brente enda en stor sjanse da han i minutt 58 løp mellom Dickie og Kakay og sendte en farlig lobb over en utrusende Seny. Stadion holdt pusten i et meget langt sekund før ballen dalte ned på nettaket.
Igjen skapte gjestene de farligste sjansene, selv om de ikke var mange. Dickie fikk satt kneet i et skudd fra Jack Robinson i det timen ble plassert, og Seny gjorde sin andre en-mot-en-redning i minutt 64 da hans landslagskollega Iliman Ndiaye løp over mer enn halve banen og ga seg selv en mulighet nokså lik den Sharp hadde hatt tidligere. Samme Ndiaye sutret like etterpå over en straffe han ikke fikk da han gikk overende omringet av fire mann i hoops. I en verden uten VAR er det helt riktig av dommeren ikke å blåse. Verken den svartkledte eller TV-kameraene var i stand til å få med seg hva som egentlig skjedde, og at en angriper ruller rundt og vifter med hendene beviser ikke noe annet enn at gresset er grønt.
De siste tre gangene vi har gått inn i overtida med 1-0-ledelse har vi faktisk vunnet, og det skjedde også mot samme motstander på bortebane i oktober. Denne gangen tok flaksen vår slutt. I minutt 96 klarte de rødstripede å bite seg fast inne i 16-meteren til tross for flere forsøk fra vår side på å klarere, og avgjørelsen kom fra første omgangs ulykkesfugl John Egan. Han slengte avgårde et skudd like opportunistisk som det Chair hadde scoret på, og også denne gang ble keeper lurt av en forsvarer. Det var Rob Dickie som forandret retning på en ball som hadde kurs rett mot brystkassa til Seny, uten at noen skal klandre ham for det.
Dette var i høyeste grad to poeng tapt, og vi slo av TVen med et veldig vondt sug i magen. Samtidig var prestasjonen så mye bedre enn mot både Burnley, Preston, Cardiff og Luton at det dempet depresjonen. Vi kom til avslutninger og vi holdt motstanderen fra livet – og selv om vi trengte Seny ved at par prekære anledninger så er det faktisk slike redninger gode keepere er ansatt i bedriften for å utføre. 15 avslutninger er godkjent – men at bare to av dem er på mål forteller alt om hvor problemet ligger.
Vi klandrer ikke forsvarsrekka denne gangen, og det til tross for at den beste i kvartetten, Ethan Laird, hadde fått den omgangssjuka som har rammet flere i troppen de siste par ukene. Ossie Kakay gjorde en bra jobb, og heller ikke Rob Dickie gjorde skam på den sjansen han fikk.
QPR – Sheffield United 1-1 (1-0)
Chair 11
Mandag 2. januar 2023
14.451 tilskuere
Ca 1500 bortefans
QPR: Dieng, Kakay, Dickie, Dunne, Paal, Iroegbunam, Field, Roberts (Adomah 78), Chair, Willock (Amos 74), Dykes
Gule kort: Field og Dunne
