Av ALLAN KLO
Paul Nardi var omsider tilbake fra start i en seriekamp. På tide! Dunne hadde kontroll på kapteinsvervet, men medgir glatt at jeg hadde null sans for å se Madsen i førsterekka. Hvem vet, han har vel imponert på trening igjen.
Sekunder etter avspark løp Rumarn Burrell gjennom, og fikk intet mindre enn to innleggsmuligheter fra relativt kort hold. Han sendte begge innleggene i beina på mostanderne. Syltynt!
Etter 19 minutter rotet en av Wrexham-forsvarerne det til, og ballen havnet til slutt hos Koki Saito som dro i avtrekkerfoten. Skuddet ble glimrende parert av keeper Arthur Okonkwo. Bare nesten der altså.
QPR begynte å få kontroll på kampen, og Burrell var et jevnlig uromoment på høyresiden. Jimmy Dunne hadde ballen i buret, men ble avblåst for offside etter å ha campet for lenge rett foran motstandernes keeper.
Minuttet senere fikk Saito en ny skuddmulighet, men keeper var nok en gang på pletten, til tross for at ballen fikk en stuss fra en av Wrexhams forsvarsspillere.
Mål er mål
Burrell er allerede nevnt, og etter en drøy halvtime gjenopprettet han tilliten etter å ha fått siste QPR-fot på ballen i et totalhavari av et gavmildt Wrexham-forsvar. Å gi Burrell hele æren for scoringen blir i drøyeste laget. Etter uhorvelige mengder med tullball i Wrexhams 16-meter, føk ballen i Okonkwo. Ballen spratt fra keeper og rett i Conor Coady... og skulle-man-sett: rett i buret. 1-0, og stresslessen fikk kjørt seg. Juhu og 0-1.
Fem minutter før full tid, slapp Nardi og resten av forsvaret med skrekken etter et svakt innlegg. QPR gikk deretter rett i angrep, og Harvey Vale sendte et innlegg til Burrell, som skjøt like utenfor.
Richard Kone har på kort tid vist hvorfor han ble kåret til årets spiller i League One. Like før pause hamret han inn 2-0. Foto: QPR FC
Så var det duket for Richard Kone-show. Etter 44 minutter gikk han rett mot mål, gjorde en finte, og skjøt ballen knallhardt forbi Okonkwo. Iskaldt av en klassisk spiss (som har savnet i evigheter) Kremmerhus!
Pause
Det er noe med det. Å gå til pause med en 2-0 ledelse altså. Behagelige vibber. Turen til kjøleskapet med senkede skuldre. Den kjente pssssjt-lyden av en ølboks med Nordlandspils som frigjøres for bobler.
Etter hvilen kom hjemmelaget på banen med en helt annen aggressivitet. Forsvaret vårt sto imidlertid godt i blokkene, og de store sjansene kom aldri. I stedet fikk Varane en fin skuddmulighet ti minutter ut i omgangen. Keeperen måtte strekke seg. Corneren ble det ikke noe av.
Hjemmelaget hadde et solid overtak i ballbesittelse, men var ikke i nærheten av QPRs effektivitet foran kassa. Foto: QPR FC
Wrexham fortsatte kjøret, og etter halvspilt omgang fikk Kieffer Moore stå temmelig uforstyrret på fem meter og heade inn reduseringen. Hjemmelaget duret på, og QPR slet med å etablere spill. I perioder hang Kaptein Dunne & Co. i tauene.
Kontring og 1-3
Da passet det aldeles strålende at farta til Burrell slo til akkurat når vi trengte det. Dunne slo en nydelig pasning, og etter en kort løpsduell kjippet han ballen over en utrusende keeper. Vakkert!
Dembele var kommet inn, og fem minutter før full tid kom han alene mot keeper. Den nydelige lobben traff stolpen. Forbasket, men herlig fotball - igjen. QPR spilte feiende flott kontringsfotball.
Wrexham brukte de siste minuttene til å kaste folk framover, men avslutningene sto ikke i stil med ballbesittelsen. Kampen ebbet ut med en ny sier for Stéphan og hans musketerer. Tre poeng og seks scoringer på to kamper er jo alt vi trenger for å få trua tilbake.
Ikke sant?
Foto: @qprhills/X
Fakta:
Wrexham - QPR 1-3 (0-2)
Scoringer: Coady 33 (selvmål), Kone 44, Burrell 75
Laget: Nardi, Dunne (C), Norrington-Davies (Esquerdinha), Mbengue, Morrison, Varane, Madsen (Hayden), Saito (Dembele), Vale (Field), Burrell (Frey), Kone
Ubenyttede reserver: Salamon, Cook, Dembele, Morgan, Kolli.
