Hva nå Joey Barton?

For de som så hjemmekampen mot Norwich med QPR-briller på, er det lett å la seg blinde av patriotisme. Joey Barton bedyret sin uskyld og hevdet Bradley Johnson lurte dommer, linjemann og 4.dommer trill rundt.
Sekunder etter hendelsen mente en av de engelske kommentatorene at Johnson tørket seg i ansiktet ”som om noen hadde spyttet på ham”.

Vi vet ikke hva som skjedde. Men, når man ser Grant Holt’s forsøk på å skaffe seg frispark ved en annen anledning (kaster seg vannrett inn i Shaun Derry bakfra, og roper på dommer), så aner det meg at deler av spillerstallen har en agenda som ikke hører hjemme på en fotballbane.
Barton har benektet både å ha tildelt Johnson springskalle, samt skummende munnvann som garnityr. Han får himmelropende støtte av Neil Warnock, som jeg er overbevist skravler mer med engelske dommere enn han gjør med kona.

QPR anket det røde kortet, men fikk ikke medhold. Dermed må Joey Barton stå over kampene mot MK Dons, Newcastle og Wigan.
Klubben fikk i det minste tydeliggjort sin følelse av å ha blitt urettferdig behandlet.

Det var egentlig ikke det jeg ville snakke om.

Undertegnede er en av de som har over lang tid har latt meg irritere over Barton’s manglende innsats på banen.
Han har høy feilprosent på både ballmottak og pasninger. Tidvis sliter han med evnen til å plassere seg riktig, noe som skaper store avstander mellom lagdelene han i egenskap av kaptein er satt til å holde sammen.

Andre ganger kvikner han til. Da er han en særdeles bevegelig midtbanespiller som slår geniale pasninger til sine medspillere. Det så vi i kampene mot Newcastle, Chelsea og Manchester City.
I neste øyeblikk holder han knapt championship-nivå.

Disse enorme variasjonene i prestasjoner kan ikke forklares med at Barton ennå finner seg til rette i Neil Warnock’s spillesystem. Jeg tror det skyldes en mental tilstand som gjør han til en risiko uansett hvem han spiller for.

Barton er en særdeles engasjert deltager på det sosiale nettverket Twitter. Han har åpenbart mye i hodet sitt som kunne hatt gode vekstkår i en rekke sammenhenger.
Slikt blir lett akseptert – så lenge man gjør jobben sin. Det gjør han ikke hos oss.

Før jul var jeg av en oppfatning av at man skulle gi Barton bedre tid. Jeg har snudd, bare så det er sagt. Dråpen kom i vår siste hjemmekamp.

Vi har lenge savnet en spiss av et skikkelig kaliber. Faktum er at vi har en svært ustabil midtbane, der vi er avhengige av at enkeltspillere hever seg over snittet.

Barton gjør det kun unntaksvis, helt på tvers av det man forventer av en kaptein.
Det holder bare ikke.

Det kommer på toppen av hendelser som den mot Norwich, der balstyrige Barton mistet hodet og gikk nese-mot-nese i kampens hete – der han burde tatt ansvar og ruslet vekk.

For øvrig, Barton burde vite det meste om skuespill. Det var nemlig hans egne teatralske egenskaper som fikk Arsenal’s Gervinho utvist i Newcastle’s sesongåpning på St. James Park.

Jeg vil avslutte med litt ”fakta” hentet fra nettstedet Loft For Words.
Folkene bak nettstedet har i en årrekke hatt omfattende forhåndsanalyser etterfulgt av like detaljerte kamprapporter. Her settes det karakterer på spillerne, og man kårer QPRs bestemann.

Nå skal ikke vi utrope LFW som innehavere av den hele og fulle fotballsannhet. Men jeg har med tre unntak sett samtlige av QPRs matcher denne sesongen, og jeg synes det er mye som stemmer her.

Barton havner langt nede på lista. Ikke én gang er han blitt kåret til vår bestemann.

Jeg er som dere andre selvsagt spent på fortsettelsen, men jeg frykter en nedrykkskamp framover.
17. mars starter et rotterace av kamper med fryktinngytende motstand. Innen den tid bør vi ha sikret oss de nødvendige 40-50 poengene som sikrer fortsatt PL-status neste sesong.

Spørsmålet er om Joey Barton tar ansvar.

Kilde: Fans Network/Loft For Words