For hvis det er noe som har tatt tid så er det alle disse lukrative avtalene som Tony har snekret sammen for at vi skal bli en «toppklubb». Han startet i 2011 ved å få signert dyre lønnsslipper som Shaun Wright-Phillips og Joey «fighting around the world» Barton på mangeårskontrakter. Dette skulle være første steg i den store planen til mr. Fernandes.

Han toppet det så ved å gi fyken til kulthelten Neil Warnock, og ansette mannen som skulle ta oss videre: Mark Hughes.

Det kommersialiserte terrorvelde.
Dette var starten på kommersialiserte QPR.
Nå skulle asiatere og tidligere store navn bidra til å gjøre oss til et stort marked. Dette var det som snudde våre gode trender om til det vi sliter med i dag.

Vi brukte for kort tid til å bygge opp et solid fundament, noe som resulterte i at Hughes fikk fyken. Så kom kanskje Englands mest privilegerte manager, Harry Redknapp, som fikk den nesten umulige jobben med å snu skuta. Dette skjedde aldri.

Nåtid
For nå sitter vi i en tidsklemme. Vi har enorme penger satt ut i forskjellige poster med navnet Tony Fernandes som hovedaksjonær. Vi må bli kvitt en haug av spillere for å unngå å måtte ha dem på lønningslista, og alt opp i dette skal vi bygge en stadion og et stort treningsanlegg som skal gjøre oss til den toppklubben vi alle vil at vi skal være.

Etter at vi så hørte at Tony Fernandes hadde lånt omkring 150 millioner norske kroner for å bygge stadionen, og i samme slengen skal legge på en null på det beløpet for å fullføre den, er dette et så høyt beløp at mange supportere blir redde.
Hva om han blir lei av nedturer?
Hva om vi underpresterer til neste sesong og han forlater?
Det er nettopp dette som sirkulerer i mange hoder. Neste sesong er faktisk såpass viktig at den kan være avgjørende for vår skjebne.

Fantasipenger?
Hvis han plutselig forlater oss, så blir det på kanten av umulig å bygge opp et nytt lag av spillere som vil blø litt for drakten. Samtidig blir det vanskelig å kvitte seg med daukjøtt og det kan også bety at den nye hjemmebanen og treningsanlegget må betales med fantasipenger.

Jeg velger i hvert fall å leve i trua på at han blir. Det eneste jeg mener at han kan kritiseres for er definitivt at hans store pengesekk nå er så viktig at det står mellom liv og død.

 

Uansett vær og vind, QPR supportere til vi dør.