Av STEINAR SÆTHER

Vår tredje seier med ett mål denne sesongen. Dermed er vi pålogga i en bedre posisjon i dag enn forrige lørdag klokka 16.00. Noen lag rundt oss kapret også 3 poeng, så våre ditto hadde stor betydning.

Kampens første flotte prestasjoner var forarbeidet og selve skåringen. Det var god og effektiv fotball. Så må det sies at forsvaret aldri hang med på noen av bevegelsene våre, slik at det ble store rom å løpe i, sentre i og tid til å lade presisjonsfoten i. Vi tribuneslitere i QPR hadde ikke likt det vi så om det var rødstrupene som skåret på det viset...

Finspill
Sesongens beste five-a-side i Championship sto QPR for da fem av spillerne våre på utsøkt vis rundspilte ditto antall rødstruper på venstre midtbane - som igjen sendte vår mann fri på kanten. Påfølgende innlegg og avslutning ble brystet ut igjen i feltet av målvakta. Bare målet som manglet!

"Toogfemtipellopp" Sam Field sin redning helt mot slutten fortjener også stående applaus fordi han hadde stempla inn ved kampstart og leste denne situasjonen tidlig. Dermed kunne han starte tidlig nok og beregne det harde innlegget som enten hadde gått rett på innsida av nettveggen eller blitt forlenget av spilleren som var på vei inn i situasjonen. Det er sånne prestasjoner som gir seiere!

Field var ellers heldig da han unnslapp sitt fortjente gule kort, mens Hayden var tilsvarende uheldig.

.Bunnstrid
I en serierunde med hele 8 borteseiere (samt 2 hjemmeseiere og 1 uavgjort) vant Wednesday over formkatastrofen Millwall og kunne stått med lik poengsum som oss om vi tapte i Bristol. Løvene i Millwall fortjener ikke klengenavnet sitt nå, for de har kun ett poeng mer enn oss. Huddersfield tapte hjemme for vingle-Hull. Stoke og Swansea tapte sine kamper med ett mål hjemme.

Rotherham er snart helt fortapte. Men de holder ut - som engelske lag tradisjonelt gjør. De har veldig lyst på flere poeng enn de 19 som foreløpig er spilt inn. Kapasiteten for overlevelse er dessverre ikke der, men flere poeng kan de klare - om de møter lag som ikke tar dem på alvor.

La oss snakke om Ipswich-kampen tirsdag da Rotherham tapte 3-4 på Portman Road. Ipswich har en så offensiv stil at de har skåret 65 mål, altså over dobbelt så mange som oss. Antall innslupne er derimot identisk med oss.

Lekk forsvar
Rotherham satte optimistisk i gang og innen 2 minutter ledet de 1-0, det etter at hjemmeforsvaret var like åpent som rødstrupene mot oss når vi skåret. Mål nummer 2 kom av ei tabbe fra målvakta. Det tredje målet var av god kvalitet, selvprodusert og greier. Alle 4 målene i egen not var vanskelige å forsvare seg mot for ethvert lag, og et lag som er svake i forsvar sliter ekstra. Og det er forståelig at vår motstander på Loftus Road i dag har hele 20 flere innslupne mål enn oss.

Vi er 13 poeng foran Millers med 13 kamper igjen. Det betyr ingenting hvis det viser seg at vi ikke har brukt stemplingsuret innen 16 blank. Der Ipswich skårer 4 mål skårer altså vi halvparten, sier statistikken. Ja da, hver kamp lever sitt eget liv, bla bla bla ... som kan bety at vi vinner med 5 mål. Det kan dessverre også bety at vi går skuffa hjem med ett poeng (som sist), eller det som verre er.

Millers-tallene sier 3-10-20. De tre seirene har kommet på hjemmebane, med stor avstand i tid mellom hver.

Hva sier Cifuentes? Hva prøver han å innprente spillerne? I mitt hode må han ikke minst forfekte at kampen mot Leicester City ikke spilles før om ei uke!
Vil det ikke være erketypisk at vi dummer oss ut i dag, for så å dra på vellykka revejakt neste lørdag?

La oss håpe det også betyr noe at Loftus Road er utsolgt i dag og at 4 av heltene fra ligacupfinalen i 1967 er hedersgjester. Come on!