Av DAG HÅKON HELLEVIK
Et naturlig spørsmål å filosofere over da, et par måneder etter at den skuffende våren 2022 tok slutt, er følgende: Hvor dårlig var egentlig finnmarkingen i den sesongen vi har bak oss?
Svaret er – i følge ham selv – at han var klart dårligere enn han burde ha vært. I et lengre intervju med QPRs egen nettside innrømmer han at «dette var ikke var en av de beste sesongene i min karriere». Det kan trygt kalles et engelsk understatement.
Jevn og god karriere
Et blikk på Stefan Johansens karriere viser at han er vant til å yte gode bidrag på gode lag. Fra 2013 til 2016 vant han serien han spilte i hvert år. Først med Strømsgodset og deretter tre ganger med Celtic. I EFL Championship var laget hans i topp seks hvert år fra 2017 til 2020. Det skjedde tre ganger med Fulham, to ganger med opprykk som resultat, og en gang med WBA.
I birminghamklubben spilte han siste del av 18/19-sesongen etter å ha vært lite involvert i Fulham´s nedrykk fra PL. Totalt spilte Stefan 9 PL-kamper for Fulham, de fleste som innbytter. Bare én gang var han på banen i samtlige 90 minutter på øverste nivå i England.
I hans første sesong i QPR ble vi riktignok nummer ni, men prestasjonene det halvåret Stefan spilte for oss var på et nivå som ville kvalifisert til topp seks med klar margin. Slik sett var 2021/22 første gang på ti år at Stefan spilte på et lag som ikke var godt nok til en plass på øverste fjerdedel av tabellen.
- Jeg spilte ikke så bra som jeg vet jeg kan. Jeg kom aldri inn i en skikkelig rytme. Jeg liker ikke unnskyldninger, men det er et faktum at jeg hadde en skade som gjorde at jeg ikke fikk fullt utbytte av sesongoppkjøringen sommeren 2021. Jeg vet hvor viktig treningen gjennom sommeren er, og resultatet ble i alle fall skuffende både for klubben og for meg personlig, slår han fast.
Kritikk
Fansen har innimellom vært mindre diplomatisk. Fotballsupportere har som vi vet en tilbøyelighet til å uttrykke seg digitalt. Heltene våre er zero eller hero, de er toppen eller rævva, de er enten 0 eller 1. Derfor støtter vi oss, og det ikke for første gang, på Clive Whittingham´s spilleranalyser på nettstedet Loft For Words. Hans oppsummering av Stefan Johansens sesong er mer nyansert. Det er kanskje ikke så overraskende, for Stefans sesong og QPRs sesong hadde den samme profilen: alle var Heros fra august til januar og Zeros fra februar til april.
Clive tar utgangspunkt i dataanalyser som slår fast at Stefan fra sesongstart og frem til jul var på topp-ti i hele Championship når det gjaldt evnen til å skape målsjanser med en score på 2,01 per 90 spilte minutter. I QPR var bare Ilias Chair bedre med 2,20, men Ilias har tross alt en mye mer offensiv rolle i laget. Hvis vi holder oss til QPR og ser på statistikken for forventete målgivende pasninger basert på tidligere prestasjoner, var forventningene høyere til både Albert Adomah, Chris Willock, Luke Amos og Lee Wallace, Alle disse kom bak nordmannen på «resultatlista».
God høstsesong
At han var «fullstendig rævva», for å oversette noen av kraftuttrykkene fra sosiale medier, er enkelt og greit ikke sant. Høstsesongen hans var anstendig, selv inntrykket vi fikk ikke var like godt som etter vårsesongen noen måneder tidligere. Han fikk brukbare fem assists, men de fleste kom tidlig, to av den helt i starten av sesongen mot Hull og Middlesborough.
Det er likevel ingen tvil om at han var mye mindre effektiv i 2021/22 enn sesongen før. Han scoret eksempelvis bare ett mål på 37 kamper, mot 4 på 26 året før.
- Gjennom vårsesongen 2022 virket det som om han rent fysisk var milevis unna der han burde vært. Han virket ute av stand til å håndtere det harde kampprogrammet på tre i uka, og han opererte alt for langt tilbake på banen i forhold til det han måtte for å kunne ha den ønskede innflytelsen på kampene, slår Clive fast.
Ser vi på statistikken for hele sesongen 21/22, falt Stefans score som sjanseskaper fra litt over 2,0 før jul og et stykke ned på 1,7-tallet etter full sesong – alt per spilte 90 minutter som sagt. Faktum er likevel at også dette er en liten tidel bedre enn tallet hans for januar-mai 2021! Så kan vi selvsagt diskutere hvor presise slike analyser er, men de av oss som mente å oppleve ham som vesentlig dårligere sist sesong enn året før har altså ikke alle statistikere i ryggen.
Underprestert
Den eventuelle fremgangen til tross har han uansett underprestert i forhold til hva den samme statistikkbasen mener han burde. Av de 6 QPR-spillerne med en score bedre enn 1,0 på denne statistikken i 21/22 har Chris Willock, Albert Adomah og George Thomas prestert bedre enn forventet, mens Ilias Chair, Stefan og Jeff Hendrick har prestert dårligere. Ilias Chair ble den som skapte flest sjanser også sesongen under ett, men samtidig ble han den som underpresterte mest i forhold til forventet score.
Slik QPR-stallen ser ut per i dag er Stefan en av bare to spillere som har rukket å bli 30 år. Den andre er Albert Adomah. I fjor var Mark Warburtons tese om at QPR hadde en ung spillergruppe en sannhet med modifikasjoner, men med folk som Wallace, Austin, Gray, Odubajo, Hendrick og Barbet ute av omløp er det samme utsagnet en god del nærmere virkeligheten i dag. Beale trenger veteraner som kan trekke gruppa opp. Han trenger Stefan Johansen anno våren 2021 og ikke Stefan anno våren 2022.
Fortsetter som lagkaptein
Så får vi se hvilken Stefan som dukker opp om et par uker. Alt vi fans kan gjøre er å håpe. Det Stefan kan gjøre er å jobbe hardt og holde seg skadefri. Det er vanskelig å tro skeptikerne som maser med at «beina hans er borte», for å oversette en engelsk klisjé til norsk. Med mindre selvsagt, vi er blant de som tror at det var noen som skrudde på en bryter ved årsskiftet 21/22 slik at Stefan anno høsten 2022 er fysisk avskåret fra å nærme seg nivået til Stefan anno høsten 2021.
Skulle en slik bryter imidlertid finnes er vi alle i trøbbel. Det er vanskelig å se for seg et QPR som kan sloss i toppen uten en norsk lagkaptein i godt slag. Inntil videre suger vi på den lille karamellen vi fikk utdelt da Stefan la corneren som førte til 1-0 mot Crawley. Den var det god gammel klasse over!
