Av STEINAR SÆTHER

Mot Villabassene fikk vi resultatmessig den oppturen vi ikke fikk mot Liverpool uka før. Tre særdeles viktige poeng sendte oss tilsvarende poeng forbi Burnley. Ikke alt var like vakkert mandag kveld på Loftus Road; pasningskvaliteten midtbanespillerne våre i mellom var egentlig til å grine av, vi mista ballen (eller ga den vekk, om du vil) med en gang vi vant den. Målene våre derimot, var vakre; klassisk engelsk 1-0 utført av klassiske engelske spillere, 2-0 klassisk engelsk med hjelp av en stadig sprekere chilener. Innsatsen lagt for kvelden var god, så god at om den fortsetter redder vi plassen med god margin.

Chelsea blir en annen skål. Bortsett fra at det er lov å drømme for å drømme, så skal vi være heldige om Mourinho og hans mannskap slapper tilstrekkelig av til at vi faktisk kan gjenta noe i nærheten av prestasjonen to sesonger tilbake i tid, da vi vant 1-0 på Stamford Bridge. Vel er vi både som lag og enkeltspillere hver for seg i ferd med å spille oss opp og fram, men både som lag og enkeltspillere, hver og en av dem, befinner Chelsea seg i gjennomsnitt tre nivåer over oss.

Chelsea var seriefavoritten til over halvparten av det såkalte ekspertkorpset, min også, og de svikter ikke. Fire poeng foran overraskelseslaget Southampton og hele seks foran den presumptivt største opponenten Man City, som har foregått i løpet av kun ni kamper. To kamper har endt uten vinner, de resterende sju fikk en vinner, Chelsea. Tallene er imponerende 4-0-0 og 11-2 hjemme og altså 7-2-0 og 24-9 totalt. De to målene i mot på Brua var det uberegnelige Swansea som sto for - men de måtte til gjengjeld hente fire baller ut av eget nett.

Det starta litt tregt i Mesterligaen hvor det blei greie 1-0 borte over Sporting Lisboa og, det eneste skuffende resultatet så langt, 1-1 hjemme mot Schalke 04. Sist overkjørte de slovenske Maribor hjemme og vant 6-0. På onsdag reiser de ned til Slovenia for å plusse på mål- og poengkontoen sin. Kanskje Mourinho tar med seg spillere som normalt får mindre spilletid, men som sørger for et mål eller to. Mot oss kommer nok ikke Mourinho til å spare noen, han vil beholde, eller aller helst, øke ledelsen på Man City i PL. 

Han har ingen skader av betydning å bekymre seg over. Toppskårer Costa er friskmeldt og Ivanovic ferdig suspendert. Azpilicueta i forsvaret står over men de potensielle erstatterne holder mål de luxe. En presentasjon av spillergruppa er uten verdi, "alle" kjenner den uansett.

Tilbake til våre egne spillere. Green var strålende i comeback`et, redda oss fra en uavgjort, Isla begynner å vise hvorfor Harry fant ham interessant etter VM, Dunne rydder opp på gammeldags vis, Yun blir mer og mer modig i spillet sitt, og det får ingen følger bakover, Henry har vært god når de to siste motstanderene har vært middels, Vargas har fått opp farta og ferten av målet, Austin viser igjen hvordan spydspisser skal håndtere gode opplegg. Jo, vi har noe på gang.

Våre egne skader og fravær er kjente; Barton og Mutch følges ad fortsatt, Hill har beinet å stri med, Nedum sliter med strekken, Rio har altså fått tre kampers karantene for pissprat på twitter.

Jeg kan godt tenke meg å se en Kranjcar på banen igjen. Han er kapabel til både å holde på ballen og gjøre noe konstruktivt med den etterpå. Får han Zamora framme og et par raske spillere rundt seg eksempelvis i et 4-5-1 system, kan vi kanskje beholde ballen litt lenger fra egen farlig sone og produsere et par tre sjanser de minuttene kampen varer.

Reint logisk reiser vi hjem uten poeng. Vi pleier å tape der, foruten seier`n for to sesonger siden og en U to år før det igjen, er Stamford Bridge en smalhansarena for oss. Jeg trur ikke vi får reprise av Man Utd og Spurs (begge 0-4) men 0-2, eller i verste fall 0-3. Spørsmålet er hvor ivrige de helblå er på å knuse oss.