Av STIAN KARLSEN

0-3 mot Luton på Loftus Road er fryktelig svakt. Det er det ingen tvil om. 

Hadde det enda vært et arbeidsuhell, men dessverre så er det slik at formen QPR har vist den senere tiden ikke er så meget høyere enn dette. Neil Critchley har poengmessig fått en helt grei start på sin karriere som manager, men spillemessig har det vært skrale saker. 

De elleve som skuffet denne gangen: Dieng, Laird, Paal, Dickie, Dunne, Field, Iroegbunam, Chair, Shodipo, Roberts og Dykes

30 lag.jpeg

Det er fryktelig mye man kunne sagt, og ment, om dette oppgjøret. Fryktelig svakt i de fleste ledd. Helt uten gnist, innsats, moral og en total mangel på plan. 

0-1 kommer etter 10 minutter. Morris får tid og rom innenfor 16-meteren og bruker venstrebeinet. Ballen ender opp i det lengste hjørnet til Dieng. 

For å begynne med den bakre rekken. Laird og Paal er blant de som kommer best ut, uten at det er et kvalitetstegn. Dickie er så langt unna den spilleren han var for 1-2 sesonger siden, at man kan lure på om mannen i det hele tatt har trent... Ting går fryktelig sent via Dickie, og det er helt uten selvtillit når han foretar seg noe som helst. Et raid fremover som var vellykket, men prøvde seg aldri igjen. Usikkerheten sprer seg også til makker Dunne som har hatt langt bedre dager på fotballbanen. Gud bedre som vi savner Balogun. 

QPR prøver å spille ball etter scoringen. Det blir mye trilling og lite fremdrift. Når den eneste krative kraften, Ilias Chair, helt åpenbart er sliten etter VM og i tillegg ikke har dagen så blir alt QPR foretar seg like forutsigbart som å se maling tørke. 

0-1 til pause er ikke mer enn vi fortjente. Det er sjeldent Loftus Road-publikummet buer sine egne av banen, men det var tilfelle mot Luton. 

30 HT.jpeg

Rett etter hvilen så bør QPR gjøre et hederlig forsøk på å "reise kjerringa". Det ender med 0-2 etter kort tid. Frispark fra venstresiden. Paal burde få kredidert målgivende da han lekkert stusser innlegget videre til bakre stolpe. Der står en som lukter mål, og Morris setter sin andre for kvelden. 

Midtbaneleddet til QPR savner kaptein Johansen på plass. Det gjør sannelig vi også... Iroegbunam har åpenbart kvaliteter som er steike gode, men når mannen er usynlig i 87 av 90 ordinære minutter så er det liten glede å hente fra det. Han virker rett og slett ikke topp motivert for å prestere. Sam Field gjør en brukbar innsats, men blir også lidende for at QPR ikke tør bruke midtbaneleddet. 

Ilias Chair åpner optimistisk, men falmer like fort som en softis i sommersola. Ser bra ut en kort periode, men etter det så er det bare en klissete suppe som hverken smaker godt eller ser særlig appetittelig ut. Tyler Roberts ser mest ut som han har lyst til å returnere til Leeds. Til tross for dette er han nærmest nettkjenning for QPR denne dagen da han header i tverrliggeren på stillingen 0-2. Olamide Shodipo fikk en sjelden startmulighet og var en av de som faktisk presterte på det nivået man kan forvente. Ikke god, men Ola presterte i alle fall å komme til en del gode innlegg i løpet av 90 minutter. Ikke bare hans feil at det aldri var noen "på ballen" i andre enden. 

Hadde Lyndon Dykes vært en spiss som scorer mange mål, så hadde han trolig vært på et par av innleggene. Trolig hadde han også scoret i situasjonen som oppstod etter 74 minutter, da han var først på innlegget fra Roberts. Fra fire meter setter han ballen på tvers gjennom femmeteren og utenfor den bortre stolpen. Fint med en god feilvendt spiss, men når han heller ikke fungerer der så blir det nesten komisk svakt fra skotten. 

Da Critchley tar ut Chair og erstatter ham med Willock. Kombinasjonen av disse to er det eneste som kunne reddet kvelden, men Critchley så det annereledes. Mulig med gode grunner vi ikke kjenner til, men en småskadet Willock ble alene mot overmakten mot Luton. 

Da Luton kontrer og setter 0-3 med en nydelig avslutning fra Doughty så er det slutt på selvpiningen for undertegnede. Det er tross alt romjul og stemningen i heimen skal være god. Skal innrømme at det går utover humøret. Ikke sinna, bare veldig, veldig skuffet. 

Neil Critchley har ingen høy stjerne i min bok, og det finnes nok bøker, blant fansen, til å fylle et middels stort bibliotek med den samme mening. Det må snu, og det må snu fort. Jeg får følelser og assosiasjoner til en viss cupkamp mot Vauxhall Motors av denne forestillingen. Det bør smerte stoltheten til den gjengen som står som ansvarlig for at QPR skal prestere!!! 

Så vinner vi vel mot Sheffield United da... 

U R´sss

 

QPR-Luton 0-3 (0-1)