Av STIAN KARLSEN
Etter cupexit så var det viktig at QPR reiste kjerringa i dette oppgjøret. Det ble vel bare delvis innfridd, men Middlesbrough viste seg å være et meget godt lag.
De elleve som startet oppgjøret for QPR er nok de som er først på blokka til Warburton når vi har en tropp uten fravær. Det er nesten litt luksus og la oss håpe den trenden kan fortsette utover våren. Seny DIeng er tilbake, men måtte finne plass på benken da vikar Marshall fremdeles fikk tillit i mål. Treer bak er kjente fjes som begynner å få mange kamper sammen. Dunne, Dickie og Barbet holder nyankomne Sanderson ute av laget foreløbig. På vingbackene var det Adomah og Wallace. På midten styrte kaptein Johansen skuta sammen med Field. Chair og Willock var støttende til Lyndon Dykes på topp.
Full fres
Det var ingen grunn til å drøye med å sette seg på Kiyan Prince Foundation. Middlesbrough gikk rett i strupen på hjemmelaget og før to minutter var spilt hadde de en stor mulighet da Jones fikk skyte fritt fra 16 meter med et QPR-forsvar på bærtur. Dickie står på femmeteren og får klarert med nød og neppe.
Neste store mulighet kommer få minutter senere og da Taylor får fritt frem fra 10 meter. Forsvaret er igjen på bærtur, men denne gangen er det Marshall som redder strålende.
19 minutter spilt når en tredje gigantmulighet kommer for bortelaget. Boro kombinerer fint på høyresiden og legger inn på bakre. Ballen heades foran mål hvor Sporar står og får fri heading fra fem meter. Bra trykk i hodestøtet, men Marshall har plassert seg klokt og varter opp med reaksjon i verdensklasse og slår ballen til corner.
Første sjanse=mål
QPR hadde en litt tung innledning, det var det liten tvil om, men så lenge man hadde holdt seg unna baklengs så var troen stadig stigende. Det skulle da også komme scoring på lagets første ordentlige trussel mot Joe Lumley i Boro-målet.
Willlock leker seg på høyresiden omtrent på 16-meter. Han finner Chair mer sentralt som finner plass til å curle ballen i Lumley sitt venstre hjørne på lekkert vis...
1-0 var ufortjent på tidspunktet, men hvem bryr seg om det? Deilig.
Jevnt etter scoringen, utligning rett før pause
QPR hevet seg etter scoringen og kampen ble langt jevnere inn mot pause. DA man endelig trodde at man kunne ta pause med ledelse så dukket Dael Fry opp og ville endre på tingenes tilstand.
Boro presser på og skaper dødballer. I etterkant av en corner så blokkeres et skudd fra 20 meter, men ballen spretter tilfeldig og lykkelig for Fry. Han avslutter med venstrebeinet fra cirka straffemerket og inn i lengstehjørnet. Sjanseløst for Marshall og kjedelig da dette var omtrent det siste som skjedde i den første omgangen.
Lumley-brøler
Det var ikke rom for å kaste bort tiden i pausen, for kun 20 sekunder inn i den 2 omgangen så skulle QPR ta ledelsen på nytt. Vår gamle keeper, Joe Lumley, får et litt utfordrende tilbakespill. Han bør likevel ha god kontroll, men sender ballen rett i beina på Willock. Willock scorer sitt enkleste mål i QPR-strøya da han spaserer ballen inn. Tusen takk for sist Joe Lumley!!
2-1 og tre poeng var godt innefor rekkevidde på en dag hvor spillet ikke sitter skikkelig...
Boro-press ender i scoring
Etter scoringen er det Boro som styrer matchen. De imponerte tidvis med strålende pasningsspill, og Jones på høyrekanten skapte all verdens av trøbbel for Lee Wallace og QPR-forsvaret.
Etter 59 minutter var det slutt på moroa og vi fikk baklengs nummer to for dagen. Boro spiller omtrent powerplay på 16 meteren til QPR. Ballen går frem og tilbake i nesten 15 trekk før nevnte Jones blir satt opp mot Lee Wallace på vår venstreside. Jones slår en god gammeldags tunnel, av typen som trolig ville gitt bøter til Wallace på treningsfeltet, og kommer seg inn i 16-meteren. Han slår hardt inn foran mål hvor Adomah ikke har stort annet valg enn å skli i forsøk på å fjerne ball. Det nytter ikke og ballen går dessverre i eget nett.
2-2 og like langt igjen.
Bytter
Etter 2-2 er kampen åpen i begge ender. Middlesbrough har et skudd i tverrliggeren og ballen generelt mest, men våre gutter utgjorde hele tiden en trussel. Warburton tar ut Chair og Johansen til fordel for Gray og nye Hendrick før det er spilt 70 minutter. Sikkert gode grunner, men det så ikke ut som om det styrket laget.
Tredje byttet kom etter 78 minutter da Wallace gikk av for Odubajo.
Hektiske sluttminutter endte med at QPR avsluttet 11 mot 10. pga skade hos gjestene som hadde brukt opp alle sine bytter. QPR klarte ikke utnytte den fordelen til å avgjøre oppgjøret og kampen endte 2-2.
Det skal vi være tålig fornøyd med!
U R´sss
QPR-Middlesbrough 2-2 (1-1)
Mål: Chair (29), Fry (45+2) , Willock (46), Adomah (SM 59)
