Av DAG HÅKON HELLEVIK
Det satt ingen håpefulle spillere i parkerte biler utenfor stadion mens klokka tikket, og Sam Fields låneovergang til Norwich fremstår som både logisk og fornuftig.
Det er et rent lån uten noen forpliktelse til å kjøpe ham til sommeren. QPR oppnår to ting. Vi sparer det vi regner med er en betydelig lønnsutgift i et halvt år, og vi gir en svært oppegående spiller muligheten til å få kamptid fremfor å sitte og mistrives på benken.
Field forlenget kontrakten sin i W12 relativt nylig, men har likevel havnet bak både Nicolas Madsen, Isac Hayden og Jon Varane i matkøen. En av disse fire vil sannsynligvis bli solgt til sommeren, men da kan QPR hente Field tilbake og velge fritt hvem av kvartetten de ønsker å gi slipp på. Det har vært interesse for Varane både i dette og i det forrige vinduet, men klubben ser ut til å ha holdt ham tilbake i påvente av et bedre bud.
I tillegg til de fire nevnte kan også både Ronnie Edwards og Kieran Morgan bekle en av disse plassene, så vi ser ut til å ha relativt god dekning fra nå og frem til mai.
Ronnie på plass
Hva Ronnie Edwards angår, er det selvsagt hans overgang fra Southampton som vil bli husket fra januar 2026. Han måtte vente litt på re-debuten, men da den kom var den oppløftende. I de 90 minuttene mot Coventry så vi den spilleren vi hadde på lån sist vår, og ikke den kløna som etter sigende skal ha vimet rundt på St Marys i mellomtiden.
Frey ut
At vi fikk en halv million pund fra Grasshoppers for Mich Frey – hvis ryktene stemmer – er heller ikke noen dårlig handel. Så får vi bare håpe at Justin Ubikwu er verd mer enn den samme halve millionen, som vi betalte Coventry for ham. I utgangspunktet er høres et bytte mellom en lettere lovende 21-åring og en lettere utdatert 31-åring ut som en god ide!
En like god ide var det nok også å la Alex Aoraha få fortsette karrieren sin et annet sted. En 23-åring som bare har drevet det til å få spille en enslig ligacupkamp har neppe noen fremtid i engelsk Championship.
Undertegnede hører for øvrig til de som kan leve med at vi ikke signerte noen keeper, men skal fortsette noen i måneder til med Joe Walsh som førstevalg i mål. Det er ikke primært keeperplassen som har gjort forsvaret vårt til et av de mest vaklevorne i divisjon, og Joe har vist kvaliteter som gjør at han fortjener å få samle erfaring fra nå og frem til mai måned.
Hans tabber er heller ikke de eneste vi har sett på Loftus i år. Vi nevner i fleng seiersmålene våre mot eksempelvis Birmingham og Coventry. I desember et skudd fra Kieran Morgan som selv Massimo Taibi hadde tatt (hvor mange av dere husker ham!?) og i januar, et innlegg fra Harvey Vale som Coventry-keeperen med kirurgisk presisjon slår ut midt foran mål i nøyaktig den posisjonen alle lærebøker forteller alle målvakter at de skal unngå.
Skader
Det som plager oss i mye større grad enn dårlige keepere er dårlig helse. Skadene har vært absurd mange, og at nysignerte Obikwu oppgis å slite med noen småsmeller ved inngangen til tiden sin i W12 er kanskje ikke mer enn vi kan forvente!
Utover dette handlet januar mest om utlån. Murphy Cooper har flyttet fra Barnsley til Sheffield Wednesday, Elijah Dixon-Bonner fra Morecambe til Wealdstone og Emmerson Sutton fra samme Morecambe til Harrogate Town. Liam Morrisons utlån til Aberdeen er kanskje litt mer forbausende, han gjorde tross alt en brukbar figur på A-laget i sesongen som gikk.
Vi merker oss for øvrig at nevnte Elijah strever fælt med å finne et sted hvor han kan fortsette karrieren. Da han debuterte for Wealdstone 17. januar ble dette den fjerde klubben han har spilt for på mindre enn åtte måneder! Av alle våre utlån er nok han den vi med størst sikkerhet kan si har avsluttet karrieren sin i W12.
