Av STEINAR SÆTHER
Vi prøvde og prøvde, men ikke fillebikkja om ballen ville i mål. Plymouth slapp med skrekken selv om vi hadde hele 29 avslutninger hvorav 10 gikk mellom stengene.
Hazard hadde en bra dag på jobb for pilgrimene når han tok tilbake plassen på laget. Uredd start av bortelaget, dog uten å teste Begovic mer enn to ganger kampen gjennom.
Forsvaret vårt gjorde jobben mot spisser som skårer jevnlig - på hjemmebane! Den tredje smultringen på rad viser igjen at vi (les: Cifuentes) har fått dreis på det defensive. Vi har bare sluppet inn fire mål på de sju kampene han har ledet oss.
Draktgrønn parkering
Etter den korrekte utvisningen av Dan Scarr valgte manager Schumacher å sette bussen på tvers, som gjorde det vanskeligere for oss. Det er skarpheten i avslutningene i de tre foregående kampene jeg savner. Men viktig, vi fikk med oss ett poeng hjem!
Jeg er avventende til hva januarvinduet vil gi oss, men håper at det kan komme inn en som kan produsere flere nettkjenninger. Konklusjonen er... Litt skuffa etter kampen onsdag.
Like fullt, som jeg skrev, "å bestille seiere i Championship er dårlig butikk", ble atter en gang en sannhet. Noen sjanser må en likevel ta!
Blodfattig målteft
Apropos mål forover og bakover: Vi er fortsatt det tredje dårligste laget til å skåre egne mål. 19 er ikke all verden. Selv Rotherham nederst på tabellen har skåret 18 mens dagens motstander kun har 14.
Vi er nå på delt 9. plass over lagene som har sluppet inn flest mål. Det lever i hvert fall jeg godt med siden vi fortsatt er tredje sist.
Nå er vi på busstur igjen, denne gangen til Sheffield. Laget begynte virkelig svakt og plasserte seg sist med stusselige 5 poeng til langt utpå høsten.
Så kom en uavgjort og to seiere, hvorav den siste betydde at Alex Neil fikk fyken i Stoke. Men Norwich ville mer enn uglene i kampen som gikk parallelt med vår kamp onsdag.
Hjemmelaget vant ganske komfortabelt med 3-1 på Carrow Road.
Opptur
3-4-14 og 14-34 er de begredelige tallene Wednesday kan skilte med. Men et stort Obs - i det at de holdt serieleder Leicester til 1-1 og slo Blackburn 3-1 i de to siste hjemmekampene. Samtidig fikk de 0-4 i bagen midt i november mot Millwall samme sted. Det svinger av uglene nå!
Laget spiller 4-3-3, det samme som vi gjør. Kun Palmer og Iorfa har et visst navn av de som spiller i forsvaret. Navn som Fawemo, Diaby, Ihiekwe, Bernard og Valentin sier meg ingenting.
Midtbanen derimot inneholder Bannan, Vaulks, Byers, Windass og eks`n vår Jeff Hendrick. Sistnevnte har "deltatt i" 10 kamper og skåret ett mål. Midtbanen må sies å være det sterkeste leddet uten å være sterke.
Spissplasser med svingdør
Spissplassene er kronisk skiftende. Hele 8 spillere har fått tillit i de posisjonene i høst, ingen har innfridd.
Onsdag spilte Cardamarteri, Musaba og Patterson fra start. De kan like gjerne byttes ut med veteranen Gregory, videre Wilks, Smith eller Fletcher. Vi får høre hva lagoppstillingen sier.
Begge lag vil igjen skifte spillere til denne kampen. Av skader er det ikke opplyst seint fredag kveld fra hjemmelagets side. Vi mangler som "alltid" Fox mens Colback er tvilsom, som det heter.
Jeg tror ikke vi taper kampen. Det kan bli en erketypisk Championship-affære med innsats og dueller, eller en kamp med litt mer åpent spill.
Det siste vil gagne våre egne Willock og Chair. Får de plass til å kombinere, kan vi dra dette i land.
Seier med ett mål, 1-0 eller 2-1 til oss virker sånn noenlunde logisk.
Go kick some asses, Rssss!
