Vårt anliggende er selvsagt en sammenlikning med de 12 kampene Joey Barton fikk for å sparke ned Sergio Agüero i Manchester i mai. Det var en dom som etter undertegnedes mening var helt fair. At Suarez dømmes mildere virker ikke umiddelbart logisk, men to kamper i forskjell er likevel såpass lite at vi skal la det store raseriutbrudet ligge. Foreløpig.
Serieforbrytere
Sakene har mange paralleller. Både Barton og Suarez er høyt profilerte og høyt gasjerte serieforbrytere på fotballbanen. Begge er dømt til lange utestengelser av ulike fotballmyndigheter tidligere. Barton er dømt for ymse slag og spark og for å ha angrepet en lagkamerat med en tent sigar. Suarez er dømt for en tidligere biteepisode i Nederland, for rasistiske uttalelser i England og for å ha skallet ned en dommer hjemme i Uruguay.
Begge kan de tapetsere en relativt romslig leilighet med gule og røde kort. Begge hadde, da de to episodene vi her snakker om skjedde, vist en mangeårig vilje til ikke å starte et nytt og bedre liv.
Anke
Det urovekkende nå er at Liverpool og Suarez, i motsetning til QPR og Barton for et lite år siden, går hardt ut mot dommen og omtaler den som alt for streng. Det stinker anke lang vei. At Suarez har lagt seg flat og sendt ut en offentlig beklagelse er ikke av interesse, det gjorde Joey Barton også.
Det er heller ikke bra når TV2-kommentator Øyvind Alsaker slår på tromma og mener at ti kamper for biting er for mye. Begrunnelse: Samme Suarez fikk bare fikk åtte for sine rasistiske utfall mot Patrice Evra. Til det er to ting å si: Kanskje er problemet at den første straffen var for mild, ikke at den andre var for streng. Og dessuten - denne spilleren er som sagt en serieforbryter. Det er ikke uvanlig i sivil rettspleie heller at straffene skjerpes i takt med den tiltaltes manglende vilje til å slutte å begå nye lovbrudd. Mange mener faktisk at det er en svært så grei måte å håndtere vanekriminalitet på.
Hvis FA etter en eventuell anke opprettholder en straff på 10 kamper er dette likevel til å leve med. Får Suarez så mye som fem minutters rabatt for å krangle, er det imidlertid en skandale. Da er det klassejustis i praksis, en situasjon hvor store og mektige Liverpool slipper lettere unna enn ubetydelige QPR. Det er den mest avskyelige formen for rettspraksis av alle.
Tilfeldighetene rår
Vi frykter imidlertid at noe slikt blir utfallet. For èn ting har Øyvind Alsaker rett i: Når FA straffer spillere skjer det tilsynelatende etter «tenk-på-et-tall»-metoden. Men som regel et lavt tall. FA har i årevis latt den ene stygge historien etter den andre passere med skulderklapp og ubetydelige reaksjoner. Den eneste farbare vei er å begynne å vise litt guts i de alvorlige sakene.
Men viljen er liten, det så vi ikke minst da Wigans Callum McManaman nylig slapp straff for sin vanvittige tackling på Newcastles Massadio Haïdara på grunn av FAs håpløse regel om at en dommer som har «sett» en episode aldri kan overprøves.
Vi kan alltids håpe at karantenen på 10 kamper blir stående. Det bør være en minimumsreaksjon mot en så ufyselig fyr som Louis Suarez. Men jeg tror det ikke før jeg ser det.
