Av STIAN KARLSEN

Nottingham Forest og QPR er nesten tabellnaboer. To poeng skilte lagene i favør QPR før matchen. Kampen ble da også jevn, men kvaliteten på det som ble prestert utpå banen var ujevn. Tilslutt ble det fem baklengs og et stortap som garantert både svir og irriterer Ian Holloway.

Holloway byttet ut to spillere fra forrige match. Jack Robinson og Paul Smith startet oppgjøret, mens Alex Baptiste og Conor Washington måtte vike plass til disse to. Det betød én veldig stor sterk spiss, og én veldig liten kjapp spiss i Smith og Smyth.

Som om ikke den navneforvirringen er stor nok så begynte Smithies også i mål denne gang. Robinson, Lynch og Onuoha foran seg denne gang, med Bidwell og Wszolek på hver sin kant. Scowen, Freeman og Luongo var selvsagt midtbanetrioen.

På tribunen/Upper Loft var nok en gang det norske flagget godt synlig. Alltid like artig å set det!!

Startet friskt
QPR startet absolutt best og satte press på Forest helt fra start. Smith vant det meste i luften og makker Smyth var en arbeidsvillig maur og jobbet på nedfallsfrukten.

14 minutter var spilt da den første store sjansen kom. En corner endte på hodet til Onuoha som headet inn i feltet og Smith styrte ballen videre mot krysset. Ballen gikk i tverrligger og ned på streken før keeper Pantilimon snappet den opp. Så nært, så nært.

Dødballer og kontringer
Etterhver ble det klart at QPR var desidert farligst på faste situasjoner, og de fikk man en god dose av. Spesielt cornerne til Freeman skapte bryderi for Forest-forsvaret.

Forest på sin side la seg lavt og satset på at det ville dukke opp noen gyldne kontringsmuligheter. Det skulle det vise seg å gjøre, og sannelig var de effektive også.

Lee Tomlin show
Det var spilt 35 minutter da Lee Tomlin fikk tildelt et gult kort, kanskje noe ufortjent. Den, unnskyld meg, lite atletiske Forest-spilleren så umotivert og frustrert ut på det tidspunktet. Det skulle snu seg kjapt.

QPR presser og Smith for neste skjorta rive av seg, uten å bli tildelt noe fra dommeren. Forest vinner ballen og kjører kontring på sin høyreside ved Lolley. Han finner Tomlin på 15 meter i midten. Han nøler ikke å banker ballen ned i hjørnet til Smithies. Strålende kontring, men ting føltes utgjort...

Same procedure...
Lagene gikk til pause med Forest-ledelse og Holloway hadde en jobb å gjøre. Ingen bytter på noen av lagene når 2 omgang startet.

Det ble nesten en perfekt start på omgangen da Luongo curler et skudd mot krysset i åpningsminuttet. En nydelig redning fra Pantilimon gjorde at Forest fremdeles ledet. Sekunder senere doblet bortelaget ledelsen etter nok en kontring.

Nok en gang var Tomlin målscorer. Han ble satt opp på 18 meter, fikk nok tid til å sikte, og skrudde skuddet glimrende opp i Smithies venstre hjørne. Dette ville seg ikke....

3-0
Kort tid etter kommer Forest igjen. Lynch klarerer en ball mot egen kortlinje og deiser i bakken med en skade. Forest plukker opp klareringen og ballen havner hos Tomlin igjen, som viser nydelig ballbehandling og chipper ballen til en fremadstormende Lolley som ikke gjør noen feil.

Eze inn, Lynch ut
Lynch blir skadet i forbindelse med scoringen og måtte forlate banen. Inn kom Eze noe som gjorde at man måtte legge om til en firer bak.

QPR prøver å komme seg etter nedturen og sjokket av å ha kommet under 0-3 og forandring av formasjon.  Etterhvert får man litt struktur  og klarer å sette Forest under press på nytt. Fremdeles er det faste situasjoner som skaper de farligste mulighetene.

Redusering Luongo
Etter 68 minutter kommer 1-3, og da selvsagt etter en corner. Går ikke inn i historiebøkene som den peneste, men det betyr ingenting. Freeman-corner fra høyre denne gang. Smith flikker ballen videre (med beinet!) inn i farlig område rett foran Pantilimon. Luongo lukter sjansen og sklir ballen inn fra tre meter.

Kunne det være en mulighet her da?

Neida...
76 minutter spilt når kampen ser dønn ferdig ut. QPR tar stadig større sjanser offensivt og Forest er blodig effektive. Smithies redder skuddforsøket til Dowell fra 20 meter, men må gi retur til sin venstreside. Ballen spretter og Forest-spiller Cash stormer fram og banker returen inn på halvvolley. 1-4, og da var det vel bare å grave seg ned?

Joda...
Det skulle ikke ta mer enn to minutter før ballen lå i nettet nok en gang. Denne gang var det QPR og Matt Smith som hadde æren. En typisk Matt Smith-scoring kan man si. Innlegg, i åpent spill denne gang, fra Freeman på venstresiden. Smith går opp i luften inne i femmeteren, gruser alt i luften og setter ballen i det lengste hjørnet til Pantilimon. Det var ikke slutt likevel.

QPR følte at det kun være noe å hente her likevel og det var fremdeles kvarteret igjen å spille.

Ble med forsøket
Paul Smith fikk en gylden mulighet et par minutter etter scoringen. Glimrende vedtak av innlegget til Luke Freeman og la ballen til rette for skudd fra 12 meter. Dessverre skyld ballen noe av foten i avslutningsøyeblikket og ballen gikk rett utenfor.
Dessverre ble det med forsøket på opphenting og i det første tilleggsminuttet, av seks, så satte Brereton inn siste spikeren i kista med sin 2-5 scoring da han bøyde den i hjørnet fra 16 meter.

Oppsummert
Utrolig svakt defensivt, selv om Nottingham Forest hadde dagen da alt stemte så skal det ikke være mulig å slippe inn fem mål på hjemmebane mot et lag som ligger bak oss på tabellen. Rett og slett litt pinlig. En spinnvill andreomgang med seks scoringer.

2-5 er likevel noe flatterende da det spillemessig ikke gjenspeiler kampen. Liten trøst i dette for det er resultatet som blir stående i all fremtid, og dette ser stygt ut.
Dette betyr at skeptikerne til Holloway får «blod på tann», og det kanskje med god grunn?


QPR´s beste
Luke Freeman er involvert i og har regi på det aller meste QPR presterer offensivt. Gode dødballer og gode innlegg i «fritt spill», har evnen til å dra av et par mann og sette opp medspillere i gode posisjoner. Er en av ligaens aller beste ballvinnere i offensiv sone, og til tross for stortap i dag gjør han en solid match.  

QPR-Nottingham 2-5 (0-1)
Mål: