Av CHRIS KING, Independent R's
De siste ukene har manager Harry Redknapp avlevert en-manns kommentarer rundt ønsker, tanker og ambisjoner om Tottenham's midtbanespiller Scott Parker.
For fire dager siden annonserte den tidligere Tottenham-manageren at klubbene var blitt enige om et "godt tilbud" for den engelske landslagsspilleren. Alt spilleren måtte gjøre, var å bli enig med seg selv om han ønsket å komme til QPR.
Dagen i forveien sa Redknapp dette:
- Ve håper å få til en rask overgang for Scotty. Han er en fin fyr og vil være en skikkelig god signering for oss.
Fernandes på banen
Denne uttalelsen kom etter at Tony Fernandes engasjerte seg personlig for å sikre avtalen. Til tross for en utvikling som tidvis kunne minne om en kontinuerlig oppdatert blogg, signerte Parker en avtale med våre naboer Fulham. Det er selvsagt ingen overraskelse at han valgte spill i Premier League foran Championship.
Ingen klandrer den tidligere Chelsea-spilleren for å styrke egne muligheter for fortsatt landslagsspill. Mitt spørsmål er: Så ikke Redknapp dette komme?
Overbefolket midtbane
Om vi ser bort fra at QPR denne sommeren har konsentrert seg om å styrke midtbanen, og det faktum at klubben for øyeblikket har samlet opp flere spillere i disse posisjonene enn en hvilken som helst klubb har behov for - virker det som om Parker skulle være vår nye stjernesignering.
Gary O'Neill kom for to uker siden, men den tidligere Portsmouth-spilleren har åpenbart ikke den nødvendige stjernestatusen. Det samme må vel kunne sies om Karl Henry, en annen spiller på feil side av 30-årsgrensen som kom inn dørene i slutten av juli.
Barton
Med tanke på at Joey Barton, en naturlig, sentral midtbanespiller, for øyeblikket fungerer som kantspiller, trenger vi ikke Scott Parker.
Om det er noe "Football Manager" har lært meg, så er det å signere spiller etter spiller til én posisjon på banen alltid skadelig.
I stedet burde Superhoops fokusere på å få inn en ny spiss. Skadeforfulgte Bobby Zamora og Andy Johnson holder garantert ikke en hel sesong. Da sittrer vi igjen med Charlie Austin til å ta seg av byrden med å sørge for målene.
Redknapp's styrke
Likevel, og til tross for det som ser ut til å være nye flauser i overgangsmarkedet, har sesongen startet bra. Redknapp har snudd nederlag til seier.
Under forrige sesong's siste kamp, borte mot Liverpool, var Rangers håpløst anonyme og så ut som et slått lag over hele linja. Innsatsen, motivasjonen og viljen til å angripe i dag er av en helt annen karakter, og viser litt av Redknapp's åpenbare styrke.
Likevel sitter man igjen med en følelse av at QPR kanskje aldri lærer å gjøre ting skikkelig. Det vil si, ikke gjøre butikk i full offentlighet, samt ikke signere kostbare reisende PL-stjerner med oppblåste lønninger.
Tom Hitchcock
Et av de mest tilfredsstillende øyeblikkene i nyere tid - om vi ser bort fra borteseieren mot Chelsea i januar - kom da Tom Hitchcock satte inn vinnermålet mot Ipswich. Selv om våre yngre spillere ofte blir neglisjert i W12, kan nettopp disse være svaret.
Scott Parker og Gary Hooper var dessverre aldri det.
