Av DAG HÅKON HELLEVIK

Les Ferdinand, en av bare to svarte sportsdirektører i engelsk profesjonell fotball, har gjort kampen mot diskriminering til en av sine fanesaker. I den kommende utgaven av Superhoops har vi et større intervju med Sir Les, som mange av oss fikk treffe under det norske supportertreffet på Loftus Road i november. Han registrerer selvfølgelig at det er enklere for svarte i dag å være både supporter og spiller enn det var da han startet sin egen karriere, men han understreker samtidig at samfunnet ikke på langt nær har kvittet seg med alle elementer av diskriminering.

- Det selvsagt blir feil å hevde at ting ikke er blitt bedre. Da jeg var guttunge fikk jeg ikke lov til å gå på fotballkamp. Mine foreldre så rasismen i samfunnet, og de mente fotballtribunene ikke var en trygg omgivelse for meg. I dag ser jeg unge og voksne svarte på kamp og jeg tror ikke disse opplever fotballmiljøet som truende.

Men; som vi vet, det er ikke mer enn 25-30 år siden folk som Cyrille Regis og Laurie Cunningham fikk kastet både bananer og apelyder etter seg. I dag vet alle at hvis de gjør noe slikt vil de bli kastet ut av stadion, men at folk endrer språk betyr ikke at de nødvendigvis endrer tankesett, fremhever han.

- Veldig mange av de som sto på tribunene og kom med apelyder er fortsatt i omløp, men de holder kjeft fordi de er smarte nok til å tilpasse seg en annen tidsånd, påpeker Les.

  

Det er bare tre managere med minoritetsbakgrunn blant de 92 klubbene i de fire klassiske ligadivisjonene. To av dem har QPR-historie, Keith Curle og Jimmy Floyd Hasselbaink, den tredje er Chris Hughton. For Les forteller den type statistikk svært mye.

- Hvor mange svarte sportsdirektører har vi i ligaen? Jeg tror det er bare meg selv i tillegg til Brian Tevreden i Reading. Hvor mange svarte sitter i styrerommene i de profesjonelle klubbene? Jeg vet ikke, men jeg kan love deg at det ikke er mange. Hvor mange svarte i ledene stillinger i FA? Veldig nøyaktig null. Også toppene i FA vil fortelle deg hvor opptatt de er av å bekjempe diskriminering, men også de har lært seg å si de riktige tingene i de riktige sammenhengene. Det betyr ikke nødvendigvis at de gjør noe med problemet.

Les bruker et eksempel fra en mottakelse har var invitert til i forbindelse med en VM-kvalifiseringskamp for ikke lenge siden. Den fant sted i festlokalene til FA på Wembley stadion.

- Det var satt opp rundt 50 bord i et stort lokale. Jeg ble møtt i døra av en funksjonær som skulle følge meg til bordet mitt. Jeg snudde meg mot ham og sa at han kunne spare seg bryderiet, jeg kunne se hvor jeg skulle sitte. Vi var en håndfull svarte tidligere spillere som var invitert, og vi var alle plassert ved det samme bordet. Vi skilte oss ut som en hoven tommelfinger, som om vi var plassert i et reservat. Det er en slik total mangel på omtanke og positiv vilje vi fortsatt slåss mot. Jeg er ikke lenger interessert i å høre hva folk sier når de diskuterer tiltak mot rasisme i engelsk fotball, for jeg har hørt de samme diskusjonene i snart 30 år. Det eneste som interesserer meg er hva folk gjør, og dette er et skikkelig grelt eksempel.

- Hvorfor skjer dette?

- Fordi veldig mange bringer med seg holdningene sine gjennom hele livet. Går du en generasjon tilbake fra folk som innehar ledende stillinger i England i dag, så hadde veldig mange av dem svarte tjenerne som serverte dem te og redde sengene deres. Andre svarte kjente de ikke. En slik virkelighet skaper holdninger som jeg aldri vil kunne endre. Det beste jeg kan håpe på er at den generasjonen mine barn tilhører kan bli preget av mennesker med andre holdninger. Jeg har en helt annen opplevelse av mine barns generasjon og mine barns venner enn av den generasjonen jeg tilhører selv.

Når det gjelder de konkrete tilfellene av registrert diskriminering i Kick-It-Outs rapport, handler det om 111 tilfeller fordelt på 92 klubber fra august og frem til fenruar. Det er vesentlig flere enn året før, men i absolutte tall handler det likevel om såpass få episoder at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner ut av en prosentmessig endring.  Rapporten sier da også at man ikke tør skille mellom en økning som skyldes at problemet øker og en økning som skyldes at klubbene og publikum er blitt flinkere til å reagere.

 
Sir Les er opptatt av å styrke båndene mellom klubben og supporterne, noe vi nordmenn fikk oppleve da han kom på vårt norske supporterarrangement i november!

Tallene omfatter diskriminering og sjikane basert på både rase, seksuell legning, religion og andre forhold. En slik episode fra en QPR-kamp har nådd avisspaltene denne sesongen. En ung Norwich.-supporter er blitt utestengt av sin egen klubb på ubestemt tid etter å ha hånet en QPR-tilhenger i rullestol da klubbene møttes på Carrow Road i august.