Av STEINAR SÆTHER
Det føles veldig befriende å være sikret ny kontrakt før siste kampen er spilt. I de to foregående oppgjørende mot Burnley og Stoke har vi både vært dyktige og hatt flaks. Vi rydda godt opp og reddet på streken hele tre ganger på Turf Moor, og Adomah avsluttet via stolpen på 1-0 i Stoke.
Nigel Pearson og hans Robins har vært klare for Championship over ei lang tid. I opprykkskampen har de aldri seriøst vært. Ender som 14 til 16.
Hvilke spillere som kler på seg fjærdrakta til Robins i morgen betyr egentlig ikke all verden. Pearson har garantert 4 gode spillere ute med skader, og det er spørsmål rundt hele 5 til. Kan altså bli mange nye navn.
Vi kan ende på hvilken som helst av plassene 18 til 21. Hvem som spiller for oss er selvsagt ukjent søndag kveld. Ettersom lånespillerne, kanskje minus Richards, forlater oss, kan det være at Wild Thing slipper til spillere som Armstrong og Drewe igjen. Hvorvidt Stefan får spilletid gjenstår å se, men jeg tror altså han ikke spiller mer for oss etter denne kampen.
Min Player of the Season er utvilsomt Sam Field. Han har spilt det aller meste, og kvaliteten på det han har utført på banen har vært solid tvers i gjennom. Sam har et bra nivå selv i de få kampene han ikke har vært helt på topp. En nummer to er for meg Seny Dieng. Selv om vi er nest verst hva mål imot angår, er det i liten grad hans feil. Har selvsagt ikke glemt den flotte skåringen i fjor høst! Og nummer tre er Ilias Chair. Han er den vi har kunne stole mest på offensivt.
Takker så mye for oppmerksomheten fra august til nå. Sesongen har vært sprø - finner ingen bedre beskrivelse. Kan hende vi møtes igjen når neste sesong starter. Til dess, ha en strålende sommer 🙂
