Av STEINAR SÆTHER
Det må føles rart for Brighton; ta ledelsen med 2 mål i 2. omgang og allikevel føle seg heldige som kom fra kampen med 1. poeng! Men all ære til badebylaget, de tar poeng også på mindre gode dager. Det er bl.a derfor de kniver med Middlesbrough om å lede an showet som kalles championship. For vår del var det egentlig bare mål nummer 2 bakover som var kleint, hvor en, om en teller reelle feil, faktisk kom opp i 4. 2 var skikkelige feilplasseringer, siste utespiller vender ryggen til og Green ser bare klønete ut. Resten av kampen, fra første til siste spark, var vi gode. Er det noe vi har mangla i de to siste kampene, så er det marginer. Redning på streken 3 min på overtid for Burnley, deretter 10 cm i form av stolpe-ut i stedet for stolpe-inn på Phillips sitt skudd i sluttsekundene.
Robins, rødstrupene, fra Bristol by var ikke store flokken da serien starta opp i august. Kun 15 fugler hadde Steve Cotterill til disposisjon, nå i desember har de "økt" til 22. Ser en på navnene i fugleflokken er det ikke rart de befinner seg i en forventa kamp mot nedrykk. Fielding er fast målvakt, og ganske bra. Forsvaret har tre nærmest faste bidragsytere i Flint, Williams og Ayling. Den siste posisjonen har besøk av flere. Dette er en svak lagdel! Midtbanen består ofte av Smith, Bryan og Pack med andre gjestearbeidere på de andre plassene. En vilter gjeng men målfarlige er de ikke. De beste spillerne fins i angrep. Kodija har skåra 9 ganger, kun ett bak Austin mens Wilbraham har 4. Sistnevnte har ellers ei fortid på Melløs og Moss.
4-7-10 og 20-37 skremmer ingen. Hjemme på ærverdige Ashton Gate har de prestert høyst middels, 2-3-5 og 11-18. Borte 2-4-5 og 9-19. Seirene hjemme har kommet mot ulver og skogvoktere, borte nylig mot Huddersfield og tidligere imponerende nok Boro. Tirsdag blei de sendt hjem med fjæra i alle retninger fra Derby. 0-4 var lite stas, og oppsummerer til en viss grad høsten for Cotterill. Laget er nummer 4 fra bunnen.
Skader: Seint fredag kveld meldes det om 2-3 mulige fravær hos rødstrupene. I vår del av verden kan Sandro være ute, det samme kan Perch være. Ellers er de vanlige, Hill og Mackie, garantert på hospitalet. Hill er forøvrig i god trening og ventes raskere tilbake enn Mackie.
Fins det tall som forteller noe om tidligere styrkeforhold da? Ja, dessverre! På de 5 siste der ute mot walisergrensa sier tallene 2-3-0 fordel sangfuglene. Men nå i høst er det bare Rotherham som har prestert færre hjemmepoeng enn Robins, 8 mot 9. Det vises også igjen i det at de kun har holdt nullen i 2 av de første 11 hjemmekampene.
Med vår stadig bedrede form skal vi kunne hente med oss tre poeng i Bristol. Jeg trur det er kun vi som avgjør hvordan denne kampen skal ende. Er vi pålogga bak og foran skal vi skape nok til en trygg seier. Jeg sier 3-0 eller 3-1 til oss.
