Av STIAN KARLSEN

QPR som klubb har vært synonymt med kaos, dårlig ledelse, dårlige holdninger og altfor høye kostnader i mange sesonger. 

To kamper med Jimmy Floyd Hasselbaink (la oss heller ikke glemme Neil Warnock her...) har ikke forandret kulturen i klubben over natten, men vi ser konturene av noe som kan bli meget morsomt i tiden fremover. 

Hvorfor?
Hvorfor er negativitet og dårlig fotball byttet ut med det motsatte i løpet av en drøy måned?

Under Chris Ramsey ble det etterhvert mye surmaget oppgulp. Enda så lyst man hadde på kontinuitet så ble det etterhvert klart at QPR trengte sårt en forandring. De fleste innså hva som var i ferd med å skje den dagen Neil Warnock ble hentet inn som rådgiver. 

Enkle mekanismer
Innhentingen av Neil Warnock kan vise seg å være et aldri så lite genitrekk. Klubben kjøpte seg tid til å gjøre en skikkelig ansettelsesprosess samtidig som Warnock gjorde jobben alle hadde håpet på han skulle gjøre. Han ryddet opp, skapte entusiasme, relasjoner og tro blant både spillere og fans, til tross for tap i sin første kamp. 

Man kunne se at spillerne vokste mentalt for hver kamp. Warnock var tydelig på at dette ikke var noen langvarig løsning, men spillerne visste hva han har gjort for QPR tidligere og makten samt respekten hadde han helt tydelig fremdeles i spillergruppen. Se bare hvordan Alejandro Faurlin har vokst i denne perioden!


Vi har mye å takke Neil Warnock for, mannen fortjener legendestatus!


Alle QPR-fans verdsetter at Alejandro Faurlin leverer storspill. For en mann og spiller! 

Det skal selvsagt nevnes at skadesituasjonen har lettet noe nå som både Sandro og Faurlin har spilt regelmessig, men i samme tidsperiode har vi stått uten Charlie Austin og Clint Hill (vi skal ikke glemme at han kom inn å løftet QPR defensivt i den "verste" perioden). 

Jobben begynner nå
Jimmy Floyd Hasselbaink ble resultatet av noe så sjeldent som et grundig arbeid. Ikke siden Holloway ble ansatt i 2001 har QPR gjort intervjuer i forbindelse med ansettelse av ny manager. Hasselbaink virker sulten, offensiv og isolert sett er CV´n hans som manager (selv om den er kort...) imponerende. 

Etter to kamper er det vanskelig å kritisere JFH for noe som helst, og det er tilsynelatende en meget fornøyd spillergruppe som jobber knallhardt for å ta QPR nye steg videre under vår nye manager. At Charlie Austin går ut og sier at han ikke har noen planer om å forlate QPR i januar understøtter dette. Gruppa tror på vår nye manager noe som er ekstremt viktig. 

Likevel er det nå det starter. To uavgjorte på Loftus Road mot god motstand er ikke mer enn det må være, og nå må vi begynne å bevise at vi kan spille skikkelig fotball på bortebane også. Bristol City og Ipswich borte er våre to neste kamper og  nøkkelkamper for hvordan sesongen videre vil se ut. Med tap i disse to så er fundamentet for en god sesong revet ned igjen. 

I tillegg står QPR foran et av sine viktigste transfervinduer noensinne i januar. Der er det ingen garantier, men JFH kommer uansett til å bli målt brutalt på hvordan vi ender ut i enden av januar. 

Spennende fremtid
Uansett så er det deilig at det er så mange positive signaler rundt klubben, vår nye manager og tiden fremover. Nesten utrolig når man tenker på at QPR faktisk ligger på en anonym tolvteplassering i championship. En ting er helt sikkert; den positive effekten varer ikke evig og det gjelder å utnytte den best mulig når den først er her. 

Inntil det motsatte er bevist så gleder vi oss over spillet vi har vist og håper at poengfangsten gjenspeiler de prestasjonene som vi leverer for tiden. Det betyr høyere forventninger og kravet om 3-4 poeng på de to neste bortekampene ligger på bordet. Da gjelder det å levere Jimmy Floyd! 

Eller Jerrel som han faktisk heter... 

U R´sss