Av STIAN KARLSEN
Da var endelig denne traurige landslagspausen svunnet hen. Nå var det viktige kamper og poeng det skulle spilles om. Ni kamper og 27 poeng er det som gjenstod før dette oppgjøret.
Mark Warburton tok ut de elleve han sannsynligvis mente skulle gjøre den beste jobben for QPR. Denne gangen traff han sannsynligvis svært godt på oppskriften. Laget som entret gressmatten i vest-London var: Lumley, Kakay, Barbet, Cameron, Dickie, Wallace, Johansen, Field, Chair, Willock og Austin.
Lumley i mål da Seny Dieng har vært avgårde for å gjøre sin debut for det senegalesiske landslaget. Vel fortjent!
Ingen nøling
Her var det ikke snakk om å føle på hva Coventry hadde å tilby. QPR gikk rett i angrep. Chair ble satt fint opp på venstresiden av Austin før ha fikk overlapp av Wallace. En nydelig detalj fra Chair sendte Wallace til dørlinjen for innlegg. Innlegget var kirurgisk presist fra Wallace og Willock fikk headet fra 10 meter og stang inn...
Vi hadde knapt rukket lagoppstillingene og det stod allerede 1-0. Deilig.
QPR kjørte på med kombinasjonsspill som Coventry ikke var i nærheten av å henge med på. Det kunne vært både to og tre før det var spilt kvarteret. Blant annet Austin med en god heading fra kort hold som kun en god Marosi i Coventry-buret avverget.
To nordmenn på banen
I de bakre rekkene hos Coventry spiller Leo Østigård på lån fra Brighton denne sesongen. Han hadde hendene fulle hele ettermiddagen og kom stadig i trøbbel da vår nordmann strødde rundt seg med strøkne pasninger på en måte vi ikke har sett siden glansdagene til Alejandro faurlin-midtbane.5306049-193298.html">Faurlin i QPR.
2-0 kom halvveis i omgangen. Ilias Chair kommer seg ofte i god avslutningsposisjon, men mangler litt Messi-magi for å finne nettmaskene i avslutningene. Denne gangen endte det i en corner han selv var eksekutør av. Godt slått på første stolpe hvor Cameron går i duellen og presser Michael Rose til å stusse ballen i eget nett. 2-0 var på høy tid på dette tidspunktet.
Flytsone
QPR lot ballen gå i laget og viste lekenhet og sting i kombinasjon. Det ble farlig hver gang ballen gikk i lengderetning. Flere store muligheter ble skapt, men dessverre var det ubesluttsomhet i avslutningene. Charlie Austin hadde ikke sin beste dag på jobben og var veldig anonym foran målet og uten store målsjanser etter den tidlige headingen.
Sam Field og Stefan Johansen hadde full kontroll på midtbanen og sjeldent fikk vi se et Coventry-lag som prøvde på overganger. QPR trillet ball og bortelaget ble løpende mellom i lange perioder. Når sant skal sies så liknet bortelaget en soleklar nedrykkskandidat i dette oppgjøret. De klarte aldri holde ballen i laget og fremover på banen var det aldri tegn til at spissene kunne hamle opp med Dickie, Barbet og Cameron. Det var rett og slett klasseforskjell på lagene.
Pause
2-0 til pause var vi godt fornøyd med. Coventry hadde tilløp til spede forsøk, men Lumley måtte aldri slite for at vi skulle beholde nullen til hvilen. En av de aller beste omgangene QPR har spilt denne sesongen.
Fortsetter i samme stil
Coventry gjorde ingen endringer i pausen. Det betød at kampen fortsatte i akkurat samme sporet som den avsluttet omgang nummer én. QPR hadde full kontroll, trillet mye ball og satte bortelaget på noen prøvelser av og til. Det bar likevel preg av mer cruisecontrol etter hvilen, og presset til Coventry i ballfører var av det mindre imponerende slaget.
Da koser Stefan Johansen seg!
Etter 50 minutter sender han en «blind» pasning gjennom til Chair som kommer alene med Marosi. En strålende redning avverger 3-0, men Chair skulle få sin scoring tilslutt.
3-0
Coventry gjør et trippelbytte rundt timen spilt og klarer for første gang å true oss med noe som lignet målsjanser etter dette. Spillere som O´Hare og Walker ga oss andre utfordringer og justeringer måtte til.
Warburton gjorde endringer midtveis og sendte Dykes og Thomas på banen. Austin og målscorer Willock gikk av.
QPR kontret minuttet senere og ballen havnet hos Chair som avanserte, avanserte, vurderte skudd og avanserte enda en gang. Han fikk skutt fra skrått hold og 15 meter, men heller ikke denne avslutningen var det ordentlig kraft bak. Forskjellen var at denne gangen var Marosi ikke helt patent. Han forlenget nærmest ballen inn i kortehjørnet på det lave skuddet. En keepertabbe, men uansett flott at Ilias Chair aldri gir opp. Han jobbet knallhardt for å tegne seg på scoringslisten denne ettermiddagen.
Jevnt mot slutten
Spillet satt ikke like godt de siste 20 minuttene og Coventry var mer med i kampen, spesielt etter at Stefan Johansen gikk av banen etter 82 minutter. Han var definitivt den største drivkraften i laget i denne matchen.
Det var imidlertid ikke verre enn at Joe Lumley kunne gå av banen uten baklengs og det var kun smil å spore hos våre gutter da kampen ble avblåst etter 4 minutter tilleggstid.
Totalt sett var dette bunnsolid i alle ledd. Bakover var Dickie en bauta igjen, og sammen med Barbet og Cameron så har vi en virkelig samspilt bakre treer. Joe Lumley virket også trygg, selv om han ikke utviser samme grad av autoritet som Seny Dieng. Uansett godt å konkludere med at vi er godt forspent på keeperplass.
Stefan Johansen har vi allerede utropt til banens beste, men det var flere som bidro godt fremover. Lee Wallace er en aldri så liten åpenbaring som venstre vingback. Strålende innleggsfot og jobber beinhardt langs krittlinjen hele matchen. På den andre siden er dagens kanskje svakeste QPR-spiller. Osman Kakay sliter med å være i nærheten av innleggsfoten til sin makker på motsatt side. Sammen med Austin er han de svake leddene i et strålende QPR-lag denne dagen!
Nå drar vi til City Ground og henter tre poeng for andre gang i historien på den arenaen. Vi er i alle fall fullt kapable til å gjøre det med denne gjengen!
Skål og god påske!
U R´sss
QPR-Coventry 3-0 (2-0)
Mål: Willock (2), Selvmål (23), Chair (68)
