Av DAG HÅKON HELLEVIK

Det er nemlig andre gang på et halvt år at Critchley overtar Beales jobb! Forrige gang var da Beale dro til QPR og Steve Gerrard trengte en ny assistent på Villa Park. Og til alt overmål har både Critchley og Integrity vært i akademi-staben på Anfield, og begge har etterlatt seg hver sin gruppe rasende supportere etter å ha forlatt hver sin managere-jobb i Championship på en måte som det ikke ble satt pris på!

 Neil Critchleys bakgrunn har de fleste QPR-fans nå lært seg overskriftene fra. Etter en laber og tidlig avbrutt spillerkarriere som sluttet med 1 (som i «en») ligakamp, startet han trenerkarrieren som 24-åring i 2002. Både den ene kampen og den første trenerjobben fikk han i Crewe Alexandra, hvor han ble akademidirektør i 2007. Etter seks år der fikk han jobb som juniortrener i Liverpool, hvor han var til han ble manager for Blackpool i League One i 2020. Det endte med opprykk via playoff på første forsøk, og en anstendig 16.-plass i 2022. Den sommeren forlot han imidlertid jobben, midt i kontraktsperioden, for å bli Steven Gerrards assistent i Aston Villa, jobben Beale akkurat hadde forlatt for å dra til QPR!

Critchleys oppsigelse i Blackpool og Beales oppsigelse i QPR fremprovoserte mange av de samme reaksjonene, selv om det også er vesentlige ulikheter. Den største ulikheten er kanskje at Neil Critchley faktisk hadde «levert varene» på Bloomfield Road – han hadde løftet laget opp en divisjon og etablert klubben på et høyere nivå. Han hadde kanskje heller ikke snakket like høyt om ærlighet og integritet, men han hadde «snakket opp» et «prosjekt» som han ikke prioriterte å gjøre seg ferdig med. En annen likhet mellom de to, og denne gang i positiv forstand, er at begge har erfaring i å utvikle unge spillere. Dette var Critchleys jobb i både Crewe og Liverpool, og dessuten metoden han benyttet i med stor suksess i Blackpool.

QPR har en historie med feilgrep som vi håper klubbledelsen har lært av. En av dem er å utnevne managere med såpass ulik fotballfilosofi og preferanser at hvert eneste bytte har utviklet seg til en endeløs rekke av heloverhalinger av spillerstallen. Siste gang det skjedde var da Mark Warburton overtok etter Steve McClaren og vi signerte 13 nye spillere i løpet av en hektisk sommer. Overgangen fra Warburton til Beale var i så måte mye mindre dramatisk, og det samme forventes det i overgangen fra Beale til Critchley. Forhåpentligvis kommer det noen spillere inn i løpet av januar slik at vi kan få tettet noen huller i stallen, men det ville også blitt Beales jobb dersom han hadde blitt på sin post.

Fotballtaktisk beskrives vår nye sjef som en kameleon. Han er en pragmatiker som varierer stil og formasjoner etter behov uten å ri kjepphester. Han er dessuten ingen nykommer på notatblokkene til Les Ferdinand og Lee Hoos. Faktum er at den daværende Blackpool-sjefen var en av finalekandidatene da «Integrity» ble ansatt sist sommer. Den gangen ville det imidlertid kostet QPR dyrt å hente ham, for Blackpool ville kunnet forlange en kompensasjon omtrent på nivå med det vi selv fikk fra Glasgow Rangers. Det handler om i området en million pund som nå ikke bare er penger spart, men faktisk penger tjent. Nå kan vi cashe inn for «Integrity» uten å betale et rødt øre for Crtichley! Vår nye sjef har jo gått arbeidsledig siden han forlot Aston Villa i spann med Steven Gerrard i oktober!

Det hører for øvrig med til historien om QPR at selv om senhøsten 2022 har gitt oss tynt med poeng, så har den gitt oss bra med penger. I tillegg til en god million pund for Beale kan vi også cashe inn oppunder en halv million for å ha hatt Seny Dieng og Ilias Chair sittende på hver sin benk nede i Midt Østen i en måneds tid. FIFA betaler nemlig klubbene 8500 pund per spiller per dag når folk er hjemmefra for å delta i VM, og selv om ingen av våre har fått spille kamp har jo landslagene deres hatt såpass suksess at fraværet er blitt lengre enn forventet. For Chairs del pågår fraværet fortsatt, Marokkos semifinale mot Frankrike blåses i gang omtrent når dette leses.

Så både «Integrity», Dieng og Chair har bidratt med en god del midler i klubbkassa – i praksis penger for å gjøre ingenting. Nå er det opp til Neil Critchley å omsette penger i poenger. På poengfronten har det også vært mye ingenting i det siste, så det haster virkelig med å få litt mere inn på konto der også!

PS

Neil Critchley blir nå QPRs fjerde manager i samme kalenderår. Imponerende absolutt, men selvsagt ingen klubbrekord. Vi klarte det samme så langt tilbake som i 1968. Da startet vi med Alec Stock og endte med Les Allen, etter å ha brukt og kastet både Bill Dodgin og Tommy Docherty i mellomtiden. Senere skjedde tilsvarende ting både i 2008, 2012 og 2015, så intet er nytt under solen her heller!