Av DAG HÅKON HELLEVIK

Etter flere svake forestillinger var dette ei kjerring vi så absolutt skulle ha reist, selv om QPR dro nordover uten å ha scoret mål siden før landslagspausen. Slik så det da også ut fra start! Vi kunne ledet opptil flere null etter ti minutter. Albert Adomah la inn fire crossballer fra sin høyre side bare på de første fem, forsøk fra Chair, Bonne, Dykes og Kakay ble enten blokkert eller havnet utenfor. Vi dominerte som vi mente vi skulle, og alt så bra ut!

Slik så det ut frem til minutt 26 da Barnsley satte opp sitt første angrep i hele kampen. Cauley Woodrow kom seg forbi Dickie som røsket angriperen i skulderen – med rødt kort og straffe som resultat. Greit dømt og greit skutt fra samme Woodrow – og 1-0.

Målet endret kampen totalt. Rangers dominans fordampet der og da, noe som selvsagt hang sammen med at Ilias Chair ble ofret for at Warburton skulle kunne sette Conor Masterson inn i backrekka for å tette hullet etter Dickie. Seny Dieng var nå den travleste av de to målvaktene. Riktignok måtte han gi tapt i nærhjørnet da Conor Chaplin gjorde 2-0 i minutt 37, men ballen gikk faktisk mellom beina på to rangers-forsvarere og keeperen så den knapt før den lå i mål.

27 HT.jpeg

Å spille med 10 mann i mer enn en time er en hard oppgave, og Rangers mestret den ikke. Aller minst mestret Yoann Barbet oppgaven da han i minutt 64 satte tåa på en trilleball fra Dominik Frieser. Det var ikke engang et innlegg. Det var en løs sprett fra et dårlig mottak, men franskmannen tuppet tilbakespillet på gal side av Dieng som sto klar – men med vekta på feil bein! Komikveld!

Rangers forsøkte å presse utover i omgangen, men vi oppnådde lite annet enn å skape kontringsmuligheter for hjemmelaget. De kontringene ble det ganske mange av, og eneste grunn til at det ikke ble fire, fem eller seks null var Seny Dieng. Den sveitsiske keeperen stoppet et halvt dusin skudd eller så bare de siste 45. Vi satt med følelsen av at han gjorde flere redninger i en kamp enn hva Lumley og Kelly gjorde til sammen i hele 2019/20-sesongen. I tillegg til straffen hadde Barnsley 10 skudd på mål – og han reddet ni av dem. 

Dieng var glimrende. Adomah slo gode innlegg så lenge vi klarte å presse, og Dykes jobbet på anstendig vis. Det hjalp likevel lite, for avslutningene satt ikke og forsvaret spilte som de berømte fulle sjømennene.

Ellers husker vi denne kampen for han som ikke spilte den! BOS Samuel var satt ut av laget fordi han fortsatt ikke har undertegnet ny kontrakt. Han er nå den tredje fra fjorårslaget hvor klubbledelsen setter hardt mot hardt. Manning var den første, Lumley ble den neste og nå altså Osayi-Samuel. De får ikke spille U23 engang! Dette er en politikk vi i utgangspunktet har sympati for – med mindre den fører oss ned i League One. Hullet etter Lumley er mer enn fylt, hullet etter Manning er det ikke. Hva angår hullet etter BOS er det tidlig å si, han har faktisk levert noen gode kamper, men hva hjelper det med angripere som spiller god fotball når de ikke scorer mål? 

Mange hetser manager Mark Warburton i disse dager, men ett ubehagelig faktum gjenstår; Vi har mistet Eze, Wells, Hugill og Manning – og ingen av erstatterne er så gode som disse fire var! Gjennomtrekken er faktisk så stor at null – som i 0 – av de 11 som startet da vi tapte 3-5 for Barnsley 14. desember startet 0-3-kampen 27. oktober! 

Eller er det Barnsley som er blitt en forbannelse? For blant de som spilte 14. desember var faktisk både Eze, Wells, BOS, Hugill og Manning...

 

Barnsley – QPR 3-0

Tirsdag 27.oktober 2020
Spilt for lukkede dører

QPR; Dieng, Kakay, Dickie, Barbet, Hämäläinen, Ball, Carroll, Adomah (Kane 54), Bonne (Willock 63), Chair (Masterson 31), Dykes

Rødt kort; Dickie