Av: EMIL FJELD OLSEN

I kveld møter vi Yeovil Town på Huish Park til første runde i ligacupen, en cup Alec Stock vant med QPR. Også i Yeovil har han stor status etter å ha tatt en av tidenes største cupskalper. Dette er historien om kanskje Queens Park Rangers beste manager noensinne. 

Hoops også som spiller
Alec William Alfred Stock ble født i Peasedown St John i Sør-England, som 19-åring flyttet han til London og skrev under kontrakt med Tottenham. To år uten særlig hell gjorde at han i 1938 skrev under for QPR.

Krigsutbruddet året etter betød at Stock måtte bytte ut ball og grønt gress på Sheperds Bush med krutt og gjørme i Frankrike.  

Vel hjemme igjen, det vil si med en skadet ankel, tok han jobben som spillende trener for Yeovil Town. Laget skulle gjøre seg spesielt bemerket i cup-sammenheng.

I 1949 sto nemlig Yeovil for en av tidenes cupbomber. På daværende tidspunkt spilte de ligafotball på sjette nivå, i 4. runde av FA-cupen møtte de elitelaget Sunderland. Sunderlandlaget lå på andreplass på øverste nivå, og var kjent som Bank of England clubs et kallanavn de fikk pga. pengebruken.

På Huish Ground møtte de uventet motstand, spillende trener Alec Stock overrasket enhver svart katt da han satte inn 1-0. Etter ekstraomganger vant hjemmelaget 2-1 til hele Englands overraskelse.

I femte runde møtte de Manchester United, foran 80.000 tilskuere på Maine Road(Old Trafford var ødelagt etter blitzen av Manchester) tapte cupheltene hele 8-0.

Tilbake til Sheperds Bush
Senere samme år forlot han Yeovil til fordel for Leyton Orient, her skulle han tilbringe sine neste 10 år, med unntak av et lite opphold i Roma. I 1959 var Alec Stock tilbake i QPR, nå som manager.

Stock overtok et Queens Park Rangers-lag som var etablert på tredje nivå. Foruten en 9-2 seier over Tranmere i sin første sesong(noe som fortsatt er klubbrekord i ligasammenheng) sto ting litt stille.

Det ble satset på unge spillere som Tony Hazell, Mick Leach og Frank Sibley. De to førstnevnte spilte begge over 300 kamper for QPR, sistnevnte innehar fortsatt klubbrekord som yngste spiller til å opptre i en offisiell kamp, da han som 15 år spilte en cupkamp mot Aldershot i 1963.

Entusiasmen rundt klubben fikk et etterlengtet løft da Jim Gregory tok over som styreformann i 1965. Gjennom salg av bl.a. garasjeanlegg hadde han tjent gode penger. Og nå ville han satse på QPR.

Sammen med fundamentet som var lagt til grunne av Stock, hjalp pengesterke Gregory til med signeringene av bl.a. Rodney Marsh, Les Allen og Mark Lazarus. "Akademi-produktet" Roger Morgan fullførte sammen med nysigneringene en dødelig angreps-kvartett.

Opprykk og cuptriumf
Den nevnte kvartetten herjet sesongen 1966/67, i ligaen cruiste Stocks QPR inn til førsteplass og opprykk. De vant 26 av 46 og scoret hele 103 mål. Parallelt med suksess i serien skrev mannskapet historie.

Alec Stock hadde imponert i cupsammenheng før, i 1967 gjorde han det igjen. Første hinder i ligacupen 66/67 var Colchester, det endte med en oppskriftsmessig 5-0 seier. Videre fulgte Aldershot(3-1 etter omkamp), Swansea(2-1), Leicester(4-2) og Carlisle(2-1). Birmingham var siste hinder før Wembeley, over to kamper vant Stocks utvalgte 7-1.

4. mars 1967, Wembeley, 97.952 tilskuere. Kaptein Mike Keen ledet Hoops ut på matta. Første omgang ble et mareritt, Clive Clark scoret både en og to ganger for West Brom.

Andre omgang skulle derimot bli "one to remember". Reduseringen kom med Roger Morgan etter 63 spilte minutter. 12 minutter senere utlignet Rodney Marsh. 9 minutter før ordinær tid var ute sender matchvinner Mark Lazarus halve Wembeley og hele South Africa Road til himmels.

Alec Stock har dermed skrevet historie ved å bli den første(og eneste til dags dato) manageren i QPR som har vunnet et “skikkelig” trofé.

4-4-2-pionér
Alec Stock var et fotballhode av de sjeldne, han var en av flere som utviklet formasjonen 4-4-2. Han har selv uttalt at han oppfant formasjonen. Selv om den er beskrevet med 4-4-2 fungerte den mer som en 4-2-4, med to sittende midtbanespillere, to vinger og to spisser.

Formasjonen blir gjerne omtalt som en brasiliansk formasjon, og det var den som var oppskriften på det eneste gullet Loftus Road huser.

Opprykk til øverste nivå
Etter den forrykende sesongen med både opprykk og cupgull må optimismen ha vært stor i spillergruppa da neste sesong sto for tur. De var tilbake på andre nivå for første gang på nesten 20 år.

Og sesongen startet på best mulig vis, 5 seiere på de 6 første kampene var fasit. Som ved så mange andre anledninger var det hjemme i London laget trivdes best. På hjemmebane avga de regjerende ligacupmesterne kun 4 poeng(5 poeng etter dagens poengsystem). På bortebane gikk det som vanlig tråere, derfor ble det spenning til siste slutt.

Ståa før siste serierunde var at både QPR og Blackpool sto med 56 poeng, pga. bedre målforskjell ville QPR rykke opp ved like mange poeng. Blackpool vant sin kamp. På Villa Park sto det 1-1 mellom QPR og Aston Villa.

Det gikk mot poengdeling, og mens Blackpool-tilhengerne jublet fordi det sto uavgjort på Villa Park(i ren Manchester United-stil 13. mai 2012) scora QPR et seint overtidsmål(i ren Manchester City-stil 13. mai 2012) og var klare for spill på aller høyeste nivå i England.

Ikke-verdig avskjed
Opprykkskampen mot Aston Villa skulle bli Alec Stocks siste kamp som trener i QPR. Samtidig som Stock fikk diagnosen astma, ønsket styreformann Jim Gregory å erstatte ham.

Uvitende om situasjonen ser Stock seg nødt til etter råd fra doktoren, å ta en pause fra fotballen. Uten Stock gjør QPR det håpløst i serien, og når han kommer tilbake blir han kalt opp på kontoret til Gregory.

I Stocks bok Little thing called pride beskriver han hva møtet dreide seg om. Han fikk sparken, forklaringen skal ha vært at han var for syk til å utføre arbeidet.

Sesongen var forøvrig en katastrofe, kun fire seire på 46 kamper betød retur til nest øverste nivå når sesongen 1969/70 skulle sparkes i gang.

At helsen var et problem motbeviste han ved blant annet å ta Fulham til FA cup-finale i 1975.

Jim Gregory måtte svelge sine egne ord da han ti år etter sparkingen av Alec Stock angret seg. Nå ville han nemlig hente tilbake den gamle treneren. Alec Stock ble ansatt som midlertidig sjef for Hoops sommeren 1978, det varte i kun 3 måneder.

Jim Gregory blir av tidligere sekretær Ron Phillips beskrevet som en mann det var svært vanskelig å samarbeide med – helt motsatt av hans beskrivelse av Alec Stock.

Sen og etterlengtet hyllest
Når Yeovil i 1999 arrangerte en kamp til ære for Stock bidro ikke QPR, noe de har fått mye kritikk for. I hans eldre dager ble han syk, familien har fortalt at det kun var Yeovil og Fulham som støttet dem.

Men, i fjor, da Yeovil kom på besøk skulle Stock endelig hylles. 15. mars 2014 ble dagen Alec Stock fikk sin velfortjente avskjed med Loftus Road, 13 år etter sin død.

Alec Stock ledet Queens Park Rangers i 459 offisielle kamper.

 

PS: Kampen starter klokken 20.45 på TV2 Sport Premium.

http://www.theguardian.com/sport/blog/2013/oct/30/forgotten-story-alec-stock-qpr-manager