Sol og ypperlige spilleforhold på Johns Smith´s denne lørdagen i oktober. Bortekamp mot Huddersfield og relativt lave forventninger. Det kunne bare bli en opptur etter nitriste 0-4 hjemme mot Blackburn før landslagspausen?
Gareth Ainsworth er fremdeles manager, selv om det garantert har vært noen runder med vurderinger. Ainsworth stilte med disse spillerne i en 3-4-3/3-5-2:
Begovic, Kakay, Dunne, Clarke-Salter, Adomah, Paal, Dozzell, Colback, Field, Chair, Sinclair-Armstrong
Ingen Lyndon Dykes i startoppstillingen eller på benk, da han pådro seg en liten skade på trening fredag.
Det første som er verdt og nevne av hendelser i kampen er faktisk at Huddersfield tar ledelsen etter 8 minutter. Huddersfield bryter et QPR innkast og setter tempo direkte mot mål. QPR er dårlig organisert og ballen blir spilt inn sentralt til Harratt som befinner seg helt alene med Begovic. Han pirker ballen enkelt forbi vår sisteskanse med venstrebeinet.
Verst tenkelige start og en vanskelig oppgave virker nesten som et ubestigelig fjell. Ikke bare slipper vi inn enkle mål, men vi har lite å by på offensivt.
Verre skulle det selvsagt også bli…
Det neste som er verdt å nevne fra oppgjøret er 2-0 scoringen som kom etter 14 minutter. Denne gangen starter det med et Huddersfield-innkast på vår venstreside. De spiller seg ned langs siden, legger ut i feltet hvor Rudoni står merkelig alene og bredsider inn 2-0 fra 10 meter.
Dette så minst like stygt ut som mot Blackburn, og kroppsspråket til QPR-spillerne tydet på at oppgjøret, og kampen om poeng, allerede var over.
De neste 10 minuttene ble brukt til å heve moral og snu negativitet. Etterhvert fikk man mer tak i ballen og fikk flyttet spillet høyere i banen. Målsjanser ble det lite av, men tendensene begynte å tegne godt. Paal fikk et skudd blokkert og den påfølgende corneren ble det et småfarlig innlegg av som gikk for forbi alt og alle til utspill fra keeper Nicholls.
Troen på at det var en vei tilbake, og at dette ikke ville bli en “massakre”, var en aldri så liten opptur etter den grusomme starten. Huddersfield hadde tross alt ikke produsert annet enn to målsjanser som begge hadde resultert i mål.
Ilias Chair hadde vært litt smågretten helt fra starten av oppgjøret og pådro seg et soleklart gult kort på en håpløs takling etter 33 minutter.
QPR bygde momentum og Huddersfield så mer enn fornøyd ut med situasjonen. QPR, og spesielt Jack Colback, ble frustert over dårlig bevegelse på topp og at man ikke klarte å finne åpninger i et stadig mer defensivt hjemmelag. Så fikk QPR en vorner i det 42 spilleminuttet.
Andre Dozzell tok corneren innoverskrudd mot bakre stolpe med venstrefoten. Jake Clarke-Salter steg majestetisk til værs og fikk hodet på ballen. Ingen stor kraft i headingen, men mer enn nok til at den gikk inn bak Nicholls. Clarke-Salter sin første scoring for QPR og 2-1 på tavla. Det var match igjen…
Det var den første omgangen. Kort oppsummert; tre målsjanser, tre mål og 2-1.
Deilig å starte den andre omgangen med en positiv følelse, og at det finnes muligheter.
Den andre omgangen startet jevnspilt, og Huddersfield så ut til å ha fått justert presset noe høyere enn før reduseringen. Likevel skulle QPR komme til å skape “alle sjansers mor” etter 55 minutter. At den ballen ikke endte i scoring er et av livets større mysterier.
Sjansen starter med en litt ufarlig heading som ender med en retur til Clarke-Salter. Clarke-Salter lemper en poleball inn mot bakre stolpe, som først ser harmløs ut, men som ender i innsiden av stolpen og spretter ut i beina til Sinclair-Armstrong på fem meter. Han står helt alene og kan tappe inn utligningen, men klarer ikke stable beina skikkelig og bruker akkurat lang nok tid til at et Huddersfield-bein kommer i veine og ballen spretter på utsiden til corner. Helt makeløst at den ikke går innenfor stengene.
Noen minutter senere blir samme Sinclair-Armstrong tatt av banen og Paul Smyth kommer inn. Det er QPR styrer oppgjøret i denne perioden og det ligger en utligning i luften.
Momentumet dør etterhvert litt ut. Reggie Cannon får sin debut etter 70 minutter da han erstatter Osamn Kakay. Kort tid etter gjør Ainsworth tre nye bytter da Dixon-Bonner, Rayan Kolli og Larkeche kommer på banen. Adomah, Colback og Paal var ferdige for dagen.
Kampen er åpen det siste kvarteret. QPR kommer til en ny god sjanse etter en god Dozzell-corner. Jimmy Dunne får en fri heading fra fem meter på bakre stolpe, men klarer ikke treffe under tverrliggeren. Reaksjonen hans i etterkant er tydelig på at han burde truffet bedre…
Huddersfield får frispark fra 20 meter med fem minutter igjen av ordinær tid. Begovic har full kontroll på curleren over muren, og det blir aldri farlig.
Etter dett makter ingen av lagene å produsere noe som ligner målsjanser. Kampen ebber ut og hjemmelaget kan juble for tre poeng. Mulig QPR hadde fortjent bedre, men en fotballkamp varer 90 minutter. Da gjelder det å møte opp til riktig tidspunkt!!
Tabellen er ikke veldig lystig lesning og det er tøffe matcher som kommer på rekke og rad. Kan du snu dette Gareth?
Huddersfield-QPR 2-1 (2-1)
Mål: Harratt (7), Rudoni (14), Clarke-Salter (42)
