Av ALLAN KLO

Når Harry Redknapp´s menn løper ut på Vicarage Road søndag, er det på dagen seks år siden lagene møttes på samme stadion. Dog med litt andre forutsetninger enn i dag.

Watford lå på 2. plass i championship. Vi lå nest sist. Luigi de Canio var manager, og i styrerommet sørget Briatore/Ecclestone/Paladini for at det sjelden eller aldri ble ro rundt klubben.

Med andre ord, alt lå til rette for en ny fiasko i beste sendetid. For som søndagens kamp, ble også dette oppgjøret direktesendt i Norge, på Viasat.

Martin Rowlands hadde imidlertid andre planer. Med to mål og to målgivende ble han kveldens mann i en særdeles underholdende kamp som vi vant 4-2.
Det hører med til historien at Watford den gang hadde relativt kjente QPR-navn som Danny Shittu og Tommy Smith i stallen som kjempet om opprykk til Premier League.

Et interessant poeng er at det de siste fem sesongene i championship har tilfeldigheter ført til at det alltid står en kamp mot Watford i julemåneden.

Best huskes kanskje oppgjøret på Loftus Road 10. desember 2010. QPR sto uten tap så langt i opprykkssesongen. Men i denne kampen ble Neil Warnock´s menn sendt i garderoben med 1-3 og en påminnelse om at ingenting kommer gratis, selv mot et lag som sto med én seier i de siste åtte kampene før møtet med QPR.
Og alt sammen i direktesendt TV, også på norske skjermer.

Den som kanskje dro et lettelsens sukk, var Warnock sjøl. Overtroisk som han er, hadde han pålagt seg selv shortspåbud fram til vi tapte vår første kamp.
Han hadde neppe sett for seg at et bunnsolid QPR skulle gå hele 19 kamper før laget sprakk mot Watford, der forsvaret vårt hadde tatt en tidlig juleferie.