Av STIAN KARLSEN
Bortekamp på Turf Moor i championship. Noe av de tøffeste man kan stå ovenfor. Burnley ubeseiret der denne sesongen, og man må faktisk tilbake til 2015 for å finne sist gang de tapte der som championshipklubb.
Gareth Ainsworth forsøkte å være positiv før kampen ved å si at alt er mulig, og at det hadde vært typisk QPR som klubb og dra dit å hente tre poeng.
Det kan vise seg å ha vært den riktige vinklingen inn mot en match vi helt åpenbart var dømt til å tape.
Håpet om tre poeng økte ikke når man så lagoppstillingen en liten time før kamp heller. Ingen Laird, ingen Willock og ingen Johansen. De elleve som var plukket ut til å kjempe om poeng i 4-4-2 var: Dieng med backrekke Drewe, Dunne, Dickie og Paal foran seg. På midten var det Field og Iroegbunam sentralt med Adomah og Chair på hver sin kant. Lowe og Dykes startet helt der fremme.
La det være nevnt med en gang. Vi fortjente ikke disse poengene. Aller mest på bakgrunn av en førsteomgang hvor vi var under press i 40 av 45 minutter, og det til tider ekstremt hardt. At Dickie redder tre ganger på streken i løpet av 45 minutter, og at vi totalt står med 19% ballbesittelse forteller oss at denne gangen var vi heldige.
Det har vært uttalige ganger denne sesongen hvor tallene og resultatet har vært motsatt, så slikt sett fortjente vi å ha Fru Fortuna på vår side for en gangs skyld.
Det var mange, og store sjanser i den førsteomgangen til hjemmelaget. Benson drev oss til vanvidd fra sin posisjon på høyrekanten. Det endte med at Ainsworth gjorde grep og doblet hver gang han hadde ballen. Det bedret seg etter det, men likevel scoret han. Veldig god denne Benson.
Størst av målsjansene i den første omgangen var nok trippelsjansen etter snaue 10 minutter. Innlegg på bakre stolpe som Benson header i tverrliggeren. Returen havner hos Barnes som prøver å sette ballen i hjørnet som Dieng ligger i. Retur nummer to havner hos Benson som skyter forbi Dieng denne gangen, men da har Dickie kommet på plass og redder på streken.
Kvarteret er spilt når hjemmepublikummet, helt riktig, begynner å bue fordi QPR haler ut tiden. Det var uansett helt nødvendig for å ri av denne stormen.
QPR sin største, og eneste, mulighet i omgangen kom helt på tampen da Adomah kommer til innlegg og Burnley-forsvaret kløner det til å holder på å sette ballen i eget mål.
0-0 til pause, men vi var alvorlig ute å kjøre. Likevel hadde det sneket seg inn en tanke om at det kunne være mulig å få med seg noe...
Ainsworth lot Drewe være igjen i garderoben og lanserte Laird. Det var lurt. Ainsworth skal ha honnør for alle byttene sine i denne matchen. De var tilslutt en stor del av grunnen til at vi sitter igjen med alle poengene.
Pausepraten må også ha vært god, for andreomgangen er langt jevnere enn den første. Det var synlig allerede fra første minuttet.
Vi hadde allerede flere positive signaler da vi etter 58 minutter fikk et innkast på høyresiden. Innkastet havnet tilslutt, litt tilfeldig, midt i feltet i beina på Sam Field. Resten er nær sagt historie. Han bruker to touch før han feier ballen inn i nettmaskene på halvvolley. Ekstase!
At Burnley presset på for utligning overrasket oss svært lite, og scoringen til Benson etter 76 minutter er det høy klasse over. Vi så likevel freshere og farligere ut. Sinclair-Armstrong kom inn etter timen spilt, for Adomah, noe som ga Burnley helt andre oppgaver defensivt. Det igjen endret dynamikken i hele kampen, og gjorde nok opprykkslaget litt stresset. Luke Amos kom inn og bidro med friske bein på riktig tidspunkt, midt i omgangen, da han erstattet Iroegbunam. Da har vi enda ikke nevnt byttet som Ainsworth utfører, på stillingen 1-1, etter 85 minutter.
Chris Martin kommer inn for Lyndon Dykes.
To minutter senere kommer den avgjørende scoringen, og selvsagt er det Chris Martin som avgjør.
Corner på vår venstreside. Corneren blir slått kort, noe all statistikk viser er fullstendig bortkastet. Jamal Lowe er i feltet og slår et kort innlegg som kommer brått på de fleste. Chris Martin står rolig og styrer ballen kaldt i det lengste hjørnet med hodet. 1-2!!!
Samtlige 511 tilreisende fra London så ut til å miste alle hemninger i vill gledesrus.
90 minutter passeres og dommeren finner det fornuftig å legge til 8 ekstraminutter!!
Det hjelper hjemmelaget lite. Sinclair-Armstrong sprinter opp Burnley-forsvaret og vinner ballen gunstig, Chris Martin skjermer ball som om han aldri skulle gjort annet og QPR-forsvaret leser spillet og bryter på en måte som de ikke har gjort siden oktober.
Burnley kommer aldri til noen store muligheter og etter nesten 9 tilleggsminutter er bragden på Turf Moor fullført! Deilig, herlig og ikke minst dødsviktig!
Etter tre poeng her så er påstanden til undertegnede at prosentsjansene for nedrykk har sunket med nesten 50%. Påstanden er at den var cirka 60% før dagens kamp, og rundt 10% etter. Det er godt nytt!
Vi er ikke helt i mål, men fytti grisen hvor deilig det var…
Gir assosiasjoner til en mai-dag i 2014 dette.
U R´sss
