- Allan, si?
En uklanderlig antrukket Paladini står plutselig i resepsjonen på Dorchester hotel. På forhånd har jeg funnet en rolig krok i den enorme resepsjonen, og har bestemt meg for å gi italieneren 15 minutter med Fergie-time før jeg stikker tilbake til miniatyrhotellet i Shepherds Bush, der jeg selv huserer på lavprisvis.

- Yes, I´m Allan, sier jeg og strekker fram hånda mot en smilende Paladini.

Så feil kan man altså ta. For fyren er ankommer hotellet fem på tolv denne formiddagen, altså fem minutter før avtalen vår.

Skepsis
Dette er mitt tredje forsøk på å hale inn et intervjuobjekt som ved de to tidligere forsøkene har A: Ikke tatt telefonen til avtalt tid. B: Slått av telefonen.
Min skepsis var derfor velbegrunnet.

Nå er han her, og jeg tar en råsjans på ikke å avtale hvor lang tid jeg har på intervjuet. Slike avtaler har nemlig en tendens til å bli nettopp det - et intervju som tar brått slutt ved avtalens slutt. Baksiden av medaljen er at intervjuobjektet spretter opp etter en halv time og forsvinner som en ånd før samtalen har kommet skikkelig i gang.

Åpenhet
Men neida, Gianni Paladini er med få unntak åpenheten sjøl, og forteller om sin tid etter QPR, der han blant annet uttrykker stor sårhet over måten han er blitt behandlet på av klubben etter at han forlot lokalene på Loftus Road.

Og det er alt jeg avslører om innholdet i denne samtalen. Selve intervjuet med vår mangeårige direktør kommer i sommernummeret av SuperHoops. Tålmodighet er en dyd, sies det.

Warnock
Men jeg ville beskrive litt av hendelsesforløpet rundt intervjuet, fordi det ledet opp til et flyktig møte med fyren som tok oss opp til Premier League, Neil Warnock.

Etter mitt timelange intervju med Paladini, spør han plutselig om jeg kan tenke meg å se en av playoffkampene på TV sammen med ham. Brighton-Crystal Palace.

- You know, Neil Warnock´s former club.
- Sure, why not, sier jeg.
- Great. You´ll meet Neil too, sier Paladini.

Fan
Altså: Jeg er en stor fan - ja fan - av Neil Warnock. Jeg møtte ham første gang på treningsfeltet i Harlington i februar 2011. QPR sloss om opprykk, og jeg var på jobb for å gjøre et intervju med Petter Vaagan Moen for NRK Sport. Men møtet med Warnock var spesielt, og av det slaget der man umiddelbart forstår at man står overfor en Leder i ordets egentlige betydning.
Okei, han var manager for mitt kjære QPR, og på god vei til å ta oss tilbake til Premier League. Derfor må det legges til noen prosentandeler med begrepet Starstruck.
Men væremåten, den korrekte åpenhjertigheten, og den unike evnen til å ta brodden av vanskelige spørsmål med humor, viste en sjef i aksjon..

Warnock ble legendarisk i mai 2011, og fikk sparken i januar 2012. Erstatningen, Mark Hughes, var en sau i ulveklær, og fikk QPR-fans til å innse at Warnock kanskje ikke var så ille likevel.

Privat klubb
Noen timer senere står jeg ved et relativt anonymt inngangsparti til en privat klubb i London. En dresskledt kyklop av en vakt måler meg fra topp til tå uten å si ett ord. Blikket hans mer enn antyder hva som kommer til å skje dersom jeg gjør et forsøk på å gå inn døra. Så jeg forholder meg i ro, sender en sms til Paladini, som minuttet senere viser meg inn i et overdådig utsmykket lokale.

To aldeles nydelige representanter for det svake kjønn dukker opp av intet, og spør om de kan få passe på fotoutstyret mitt. Bilder er nemlig strengt forbudt inne i denne klubben, der ikke så rent få av befolkningen fra de høyere samfunnslag kommer for å få "peace", som det heter.
Beslaget av fotosekken gjør da ingenting, siden spørsmålet kommer med fløyelsstemme ledsaget av vaniljeduft og taffelmusikk. Med unntak av fløyelstemmene er alt selvsagt innbilning av en nordmann som desperat forsøker å holde hakesleppet under kontroll.

Hastig møte
Møtet med Warnock blir av det hastige slaget. Men han er nysgjerrig på hvordan det går med sin tidligere midtbanemann, hentet fra Brann i stedet for spissen Austin - som Warnock´s speidere egentlig var kommet for å se.
Han blir oppriktig glad for å høre at Vaagan Moen står med seks mål (riktignok tre på straffespark).

- What a shame about Peter. He came in at a time when Ali Faurlin was having the game of his life. Problem was, Peter could only play at one position, right behind the forwards. Faurlin never got injured, so Peter never got to play where he can do most damage to the opponnents. But I´m really glad to hear he´s doing fine back in Norway.

Jeg sier selvsagt ikke et ord om at Lillestrøm til forveksling kan minne om den norske versjonen av QPR: kjøp inn masse spillere og se hva som skjer.

Bokprosjekt
Warnock bor hos Paladini i tre dager mens han leser inn stemme til den kommende lydbokversjonen av boka som gis ut 17. juni. Han er godt over halvveis, og vil egentlig bare hjem til Devon i Sørvest-England, der han trives best.

Etter ti minutter med chit-chat får Paladini en telefon, og både han og Warnock må stikke raskere enn svint. I mellomtiden har klubbens daglige leder forbarmet seg over meg, og lar meg ta bilder i full fart. Betingelsen er at ansatte ikke blir med på bildene, og at jeg aldri, aldri må avsløre hva stedet heter.

Paladini og Warnock gir meg et raskt håndtrykk, før de forsvinner ut døra. Og det var det.

Intervjuet med førstnevnte får du altså lese i ferieutgaven av SuperHoops.