Av SONDRE SKANDSEN

Mannen trenger neppe noen introduksjon. Marc Bircham har skrevet seg inn i hjertene til samtlige som følger Vest-Londons største stolthet og er en av de aller mest populære skikkelsene i klubbens historie.

-   Hvis vi rykker opp skal jeg farge håret mitt blått og hvitt igjen. Det lover jeg.

Da står det svart på hvitt. Skulle QPR rykke opp mens Marc Bircham har en rolle i klubben, får vi altså se igjen det lett gjenkjennbare håret på toppen av hodet til den tidligere forsvarsspilleren på Loftus Road. Og for å illustrere hvor stor stjernefaktor denne mannen på det tidspunktet hadde:

-   Etter jeg farget håret ble jeg kontaktet av hårproduktprodusenten Schwarzkopf som ville sponse meg. De fløy ned en frisør fra Skottland hver måned for å klippe meg, ler han.



Mener spillerne lar seg prege
Nå er det andre tider i W12. ”Hoops” har tapt de tre siste kampene sine mot forholdsvis laber motstand – to lag fullstendig ute av form i Wolves og Ipswich samt soleklar tabelljumbo Rotherham.

-   For mange av supporterne kan det virke som om det ikke er noen rød tråd i QPRs spill og at det ikke finnes noen kampplan. Er tapene et resultat av dårlige forberedelser og analyse?
-   Nei, vi analyserte i forkant. Hvis du ser på den siste kampen mot Rotherham var vi best i førsteomgangen. Vi hadde flere store sjanser med Washington, Chery og N’gbakoto, og de hadde ett skudd utenom målet deres tror jeg.

-   Hvordan analyserer dere lag i klubben?
-   Vi har flere som jobber med det. Jeg ser på lagene vi møter sine siste tre kamper og tar notater, vi har rapporter fra kampene deres og vi ser på dødballene deres. Problemet er at det skjer mye som vi ikke kan analysere i forkant. Sånn som at Perch får rødt kort mot Wolves og at Smithies tabber seg ut mot Ipswich. Det har endret kampene.

Bircham mener problemet ligger et annet sted.
-   Det som skuffer meg er at resultatet underveis i kampen preger gutta så mye. Vi har vært det bedre laget i kampen i en lenger eller kortere periode, men vi har ikke troen på at vi kan komme tilbake og vi henger med hodet etter 75 minutter. Vi må kjempe helt til det 95. minuttet, forteller han engasjert mens han gestikulerer.

- Vi kan ikke la det første målet i kampen påvirke oss for mye. Spillerne må ikke bli for naive om vi tar ledelsen, men samtidig ikke la seg knekke om vi kommer under.

 

Vi må få 50 poeng og ta det derfra
-   Jeg har aldri vært med på et nedrykk som trener, og bank i bordet, jeg har ingen intensjoner om å bli med på et her heller, sier 38-åringen mens han slår knoken i bordet. Selv om vi nå har pratet en stund, ledd og hatt det gøy, senker alvorligheten seg når jeg begynner å snakke om det faktum at nedrykk ikke er så langt unna i skrivende stund.

-   Det første vi må gjøre er å få 50 poeng og så ta det derfra. Så kan vi på veien forhåpentligvis skape en ”QPR-måte” å spille på og få gjennom noen unggutter. Men først og fremst må vi bare vinne kamper, sier han.

-   Hva skal være QPR sin spillestil?
-   Vi ønsker å starte bakfra med Smithies, få ballen ut på kantene, innlegg inn i boksen og å ha mange skudd på mål i hver kamp. Vi vil spille offensiv fotball.

Og for Bircham, som selv mener han er like mye supporter av klubben som trener i den, så handler alt i bunn og grunn om én ting.
-   Man vil komme til Loftus Road og ha det gøy. I de siste årene har ikke jeg og familien min som har hatt sesongkort hatt det så gøy som vi bør ha det, forteller han ærlig. 

Praten går videre om mangelen på ledertyper i gruppa. Mange supportere har ytret skepsis rundt om det faktisk er noen naturlige ledere i gruppa, og Bircham skyver det heller ikke under en stol. Han har også en frisk teori om hvorfor mangelen på ledere i gruppa er et problem både i QPR og andre steder.
-   Jeg tror ikke denne generasjonen fotballspillere har blitt opplært til å være naturlige ledere. De har det for bra på akademiene. Da jeg var unggutt pusset vi skoene til A-lagsgutta og fra faren min gikk det vel to år inn i karrieren min før jeg fikk høre at jeg hadde spilt en god kamp. 

Likevel er det ikke bekmørkt.
-   Jeg ser tendenser hos noen av de yngre gutta på at de kan bli gode ledere en dag. Vi må jobbe med dem for å få de til å prate mer og ta mer ansvar.

-   Hvem spesielt tenker du på da?
- Du har Jordan Cousins, selv om han er en litt stille spiller. Det samme med Jake Bidwell. Massimo Luongo er i en fin alder og en veldig god spiller på midtbane, men han må tøre å rope litt til andre. Det er mulig vi kommer til å se etter lederegenskaper når vi henter nye spillere til klubben, innrømmer han.


Bircham mener Cousins, Bidwell og Luongo er potensielle ledere i dagens QPR-mannskap. 

Vil prøve å hente spillere i januar
Januarvinduet nærmer seg også med stormskritt, og mange har begynt å spekulere i om Holloway og co. vil hente noen inn og om andre vil forsvinne. Bircham hinter til at det framover kanskje ikke er nok mål i spillerne.
-   Du ser det på de beste lagene i ligaen. Spissene kan score rundt 40 mål seg imellom i løpet av sesongen. Kan våre spisser gjøre det? Jeg vet ikke. 
-   Vi kommer nok til å prøve å hente en eller to. Men i utgangspunktet så må vi jobbe med det vi har her. 

Og med den spillergruppen de har er det ingenting Bircham og Ollie heller ønsker enn å lykkes i QPR. Men han oppfordrer fansen til å smøre seg med tålmodighet.
-   Jeg håper supporterne er tålmodige med oss og gir oss den tiden vi trenger. Det tar tid å få en filosofi inn i et lag. Men jeg skjønner selvfølgelig at selv om vi har en høy stjerne i klubben, så er vi nødt til å vinne kamper. 

Bortsett fra å få tilbake en identitet i spillet og å få en gruppe full av ledere, har de ikke satt seg noen andre spesifikke mål. Bortsett fra ett.
-   På sikt skal denne klubben opp i Premier League igjen. 

-   Men det er ingen ny ”four year plan” altså?
-   Ha-ha, nei! Jeg lurer fortsatt på hvordan i helvete vi klarte den planen til slutt, ler han.

Mannen med 167 kamper for klubben er uten tvil en energikilde. Han har vært på treningsanlegget siden tidlig på morgenen, overvært treningen og U23-kampen utenfor før han møter meg. Det har blitt mørkt ute når jeg er ferdig med intervjuet, og i det gamle klubbhuset på Harlington er det iskaldt, men ordene til Marc Bircham varmer. Lidenskapen hans skinner gjennom uansett hva han svarer på.

Min desidert mest fascinerende fotballprat er over, men forhåpentligvis er eventyret med Bircham i QPR såvidt begynt.