Av FRODE REKVE
Begge lag kunne gå til topps på tabellen med seier. Et svært skadeskutt hjemmelag kunne kun gjøre 2 bytter fra forrige kamp, med hele 9 mann på skadelisten. Skadeliste begynner QPR også å få, med Chair og Kone de siste på en liste som allerede inneholdt Kemper og en ikke matchfit Dembele. Saito og Poku ikke å se på benken heller. Allikevel unnet Stephan seg å bytte halve laget fra helgens tap mot Middlesbrough.
Hjemmelaget så friske ut første 5, og Leaburn fikk en grei sjanse etter corner. Så var det slutt. QPR skulle dominere resten av kampen.
Rangers har vunnet 3 kamper denne sesongen, i alle 3 har motstanderlaget hatt mest ball. I kveld skulle vi ha uvanlig mye ballbesittelse. Hele 72% viste statistikken da sluttsignalet gikk. Det var som å spille mot 10 mann, som låste igjen bakover.
Stephan hadde etterlyst mer ambisjon med ball. Vi manglet en kreativ Chair og en 9’er i Kone i kveld. Vi skapte alt for lite. Kom i gode posisjoner hele kvelden, men den siste pasningen sviktet. Ikke hadde vi spisser som er veldig komfortabel mot et bakoverlent forsvar heller.
Vale og Lloyd med spede forsøk i 1.omgang. En drøss av cornere, som stopper Jones tok seg av hver bidige gang. Vi endte på 12 cornere til slutt, og det føltes aldri farlig
Foto: QPR FC
Vi har gledet oss mye over Tariq Lamptey hittil i sesongen, med en skummel tanke om at dette var for godt til å være sant. Etter 33 minutt på The Valley satte Lamptey seg ned, og man sukket høylytt i sofaen. Inn med Cirkin. Så får man krysse fingre og tær for at dette ikke blir nok en langvarig skade for Lamptey.
38 minutter ut i omgangen skulle det komme et aldri så lite skremmeskudd fra Charlton. Uromomentet Campbell spilt igjennom på en kontring, satte ballen i mål. Heldigvis kom offsideflagget. Meget hårfin avgjørelse.
QPR gikk i angrep igjen for å svare, og omgangens første avslutning på mål kunne registreres da Vale’s innlegg ble flikket mot mål av Burrell. Enkelt for Okonkwo.
Foto: QPR FC
2.omgang skulle fortsette i samme spor. QPR med ballbesittelse, og nye skader. Denne gang kaptein Dunne som kun holdt i 2 minutter, etter vi så han halte like før pause. Clarke Salter ingen dårlig erstatter.
Lite å notere, faktisk det eneste jeg hadde på blokka var «den jævla tromma» til hjemmefansen.
I en bisetning hadde jeg notert av Smyth hadde en usedvanlig svak kamp. Blekket
var knapt tørt før nord-iren ble spilt igjennom. Alene med Okonkwo ble dessverre
avslutningen alt for svak. Omgangen, og kampens, eneste store målsjanse.
15 skudd, kun 2 av de på mål er veldig beskrivende for QPR’s prestasjon denne
kvelden. Charlton sine hjemmesupportere var ikke veldig imponert over 0(null) skudd
på en arbeidsledig Charles sitt mål.
En kamp for bakromsspisser ble det aldri, og man må stille spørsmål med hvorfor
Stephan ventet til det 79.minutt med å sette innpå Obikwu. Inn kom også 17 årige
Scarlett, som debuterte i siste seriekamp forrige sesong.
Dessverre så vi frustrerte og motløse ut på slutten, og klarte aldri dra seieren i land.
Kun halvsjanser for Burrell etter innlegg fra Mbengue og Cirkin.
Vi tar med oss at vi dominerer, var trygge med ball. Gode defensivt. Kanskje best i
verden på tversoverpasninger. I den siste 3.del har vi fryktelig mye å gå på. Ambisjon
med ball, fortsatt mangelvare.
Onwards and upwards!
