Fra 1. til 16. februar møter vi Burnley, Derby og Reading, de klubbene som sammen med Leicester og Notts Forest fremstår som våre sterkeste motstandere i årets Championship. Mot denne kvintetten var tre hjemmepoeng mot Derby og ett bortepoeng mot Reading det eneste vi klarte å oppnå i det første settet med interne oppgjør. Vi snakker om 4 poeng av 15 mulige, en uttelling på 0,8 per kamp på fem oppgjør fra oktober til desember.
Utvannet varemerke
QPRs tradisjonelle varemerke har vært å kjempe jevnt med de beste og drite seg ut mot de dårligste, og den viktigste grunnen til andreplassen på tabellen er at vi har unngått det siste så langt denne sesongen. Vi har for eksempel 13 poeng av 15 mulige mot de 5 nederste på tabellen, en uttelling på 2,6 per kamp. Doncaster er per i dag det eneste laget fra sjetteplass og nedover som QPR har tapt for.
Hva om poengene uteblir?
Men skal vi rykke opp må vi prestere mot de beste også. Worst case den kommende drøye uka er null poeng mot både Burnley og Derby. Da står Burnley med 58 poeng på 29 kamper hvis de også slår svake Millwall 8. februar mens vi er parkert på dagens 55 poeng og Derby puster oss i nakken med 54. Hvis Derby i mellomtiden også har slått Birmingham har de til og med passert oss, men da riktignok med en kamp mer spilt.
Uansett er vi, hvis dette blir situasjonen, plutselig på hæla i kampen om opprykk. Et QPR-lag som da antakelig vil ha begynt å skjelve i buksene må til alt overmål forsøke å reise kjerringa mot et Reading som per dags dato har scoret 12 mål på sine to siste hjemmekamper.
Nå er ikke dette et forsøk på å være dommedagsprofet. Hjemmeseier mot Burnley og uavgjort borte mot Derby, en uttelling vi realistisk sett må kunne karakterisere som meget bra, vil befeste andreplassen vår med en margin på henholdsvis fire og sju poeng mot de to nevnte. I tillegg vil det skape en adskillig bedre stemning i den troppen som skal møte Reading.
Jamfør opprykket 2010/11
Det har vært fokusert på at QPR faktisk har tre poeng mer etter 27 kamper i dag enn vi hadde på samme tidspunkt i jubelsesongen 2010/11. Forskjellen, i tillegg til at vi den gang var mye bedre offensivt, var imidlertid også at nærmeste konkurrent i januar 2011 lå fem poeng bak oss på tabellen og ikke fem poeng foran. Vi ledet løpet praktisk talt hele sesongen 10/11, og da var det også lettere å gå på kamp med jubel i hjertet.
En av grunnene til dette var imidlertid at vi hevdet oss så mye bedre mot konkurrentene i toppen. Ser vi på de 10 kampene mot lagene som ble nummer 2 til 6 på sluttabellen i 2010/11 så vant vi fire, vi tapte bare en og vi kapret 1,7 poeng i snitt. Det er mer enn det doble av hva vi har klart mot tilsvarende motstandere så langt i 2013/14.
Konklusjonen er veldig enkel; Skal vi rykke opp må vi vise kvalitet også når vi møter de beste, for vi slår ikke Burnley med det spillet vi viste mot Bolton. Vi må ha betydelig mer enn fire poeng i de fem returkampene mot våre hardeste konkurrenter, og de fleste av de poengene må vi skaffe oss i de tre neste oppgjørene. Derfor blir perioden fra 1. til 16. februar antakelig den mest avgjørende i hele sesongen så langt.
