Av STEINAR SÆTHER
Watford kom til Loftus Road med et mål om å spille teknisk (god) fotball. De ble møtt av energi og muskler - og stor løpskapasitet, ikke minst hos store lille Smyth.
Sånn noenlunde kort oppsummert, var vi effektive foran mål mens Watford var tilsvarende dårlige i sitt forsvarsarbeid. I mine øyne var særlig 2-0 hårreisende. Et etablert forsvar skal ikke la det angripende laget få en 4 mot 2-situasjon. Når to av våre fire er Frey og Dunne, og avstanden til mål er 3-4 meter, vel, da har du som forsvarer en tapt sak.
Og som de gode vertene vi for tida er, takket vi selvsagt for gjestenes gjestfrihet!
Blytungt etter PL-exit
Luton Town blei ikke overraskende forrige sesongs nedfallsfrukt fra Premier League, sammen med Sheffield United og Burnley. Disse to har klart seg godt gjennom høsten og kjemper om opprykk på ene eller andre viset. Hattemakerne fra Luton hadde vel ikke planlagt å falle helt ned i nedrykksområdet, like fullt er det der de er nå.
20. plass og 3 poeng ned til Hull under den forhatte streken. 7-4-14 og 26-42 sier tallene. Vi er et av mannskapene som har klussa det til for hattemakerne på Kenilworth Road. 30. august vant vi 2-1 nord for Londons bygrense. Imidlertid er det hjemme de har tatt de aller fleste poengene.
Ute av småbyen har ikke mye fungert. Tallene sier da 1-1-10 og 8-26.
Likevel er Plymouth ennå verre med 0-3-11 og 3-25. Her fikk endelig Wayne Rooney sparken for noen dager siden. Om noen husker hva jeg skrev i analysen foran hjemmekampen vår tidlig i sesongen, så veit dere at jeg ikke har trua på Rooney som manager. Jeg rangerer han på samme nivå som stjernespillerne Graeme Souness og Mark Hughes, altså fullstendig bak mål!
Manager Edwards på lånt tid
Manager Rob Edwards sin ansettelse i Luton begynner å bli usikre saker. Om ikke resultatene forbedres radikalt blir han neste som blir avskjediget i Championship. Likevel vil han ha ei høy stjerne i klubben. Når han overtok ledelsen av laget i november 2022 lå laget i ingenmannsland på tabellen. Edwards tok dem hele veien til Premier League via sluttspillet.
Nå gikk det altså som det gikk. Edwards beholdt en del av spillerne som spilte på øverste nivå når sommeren gikk sin vante gang. Noen nye har kommet til, men med en plass rett over neste nedrykksstrek, som ikke er ønskelig, kan vi være laget som sender Edwards ut bakdøra.
Plassen med hanskene på er den beste i laget. Kaminski står de fleste kampene, men reservene Krul og Shea holder fortsatt godt mål. Kjente navn på banen ellers er Moses, Ruddock Mpanzu, Doughty, Woodrow og Morris. Sistnevnte er toppskårer med 7 susere.
Skadesituasjonen
5 eller 6 hattemakere er ute av spill denne kvelden. Vi mangler også 5. Ronnie Edwards på lån fra Soton kan få sin debut i forsvaret.
Vi er så klart favoritter mot hattemakerne. 9 tap på rad borte er ikke tillitsvekkende!
Vi skal ikke hjelpe dem med å bli nedfallsfrukt på ny!
Sesongens første seier i Championship kom i bortekampen mot nettopp Luton Town 30. august. Michael Frey og Paul Nardi berget på egen hånd tre poeng i en undreholdende kamp.
"Hats off to Wally", heter en slager fra 60-tallet. Nå tror jeg neppe de tar av seg hatten for oss når de entrer Loftus Road, men "I`ve got a hat full of hat tricks / and I feel okay", så det går nok bra. Det siste er et sitat fra punkegruppa The Lords of the New Church. Det til orientering.
Hattemakerne er ikke et teknisk lag som Watford, så det blir en annen type motstand. Med samme energi og kraft som sist skal vi klare tre nye poeng.
Brett opp ermene og vis oss muskler, gutta!
Come on U Rsssss!
