Nettmøte med sjefen

Av DAG HÅKON HELLEVIK (og flere QPR-fans i nettmøtet)

Etter 7 år som spiller i QPR og nesten 13 som manager i Wycombe ble han i februar i år sjef i QPR. Det var en av de to jobbene som kunne fått ham til å forlate Adams Park, fikk vi vite. Den andre jobben ville vært i Blackburn Rovers. Klubben fra fødebyen ga ham imidlertid aldri en sjanse som senior. Han fikk sparken som 18 år gammel læregutt 1991 og han kom aldri lengre enn til juniorlaget.

I QPR arvet han et sant kaos sist vinter, skal vi tro media. Det bekrefter han da også selv. Laget hang ikke sammen for fem øre, og det var en nærmest overmenneskelig kraftanstrengelse i Burnley i april som forhindret nedrykk.

Vel så interessant som det faktum at laget han overtok ikke fungerte, er hvordan de kunne bli slik. Hvordan kunne den spillergruppa som toppet tabellen fra august til oktober havne helt nederst på en tabell fra november til mai?

Vi supportere har selvfølgelig for lenge siden lagt skylda på den blivende managerstjernen som dro til Glasgow etter å ha holdt lange foredrag om etikk og integritet, en analyse Gareth langt på vei bekrefter.

Mick Beale
- Jeg har sett en del kamper fra høsten i fjor, og noe av kontrasten ligger nok i at laget vårt overpresterte tidlig i sesongen. Vi var heldige og vant en del kamper vi «normalt» ikke skulle ha vunnet. Nedturen startet imidlertid som en følge av usikkerheten rundt Mick Beale, som først kanskje skulle til Wolves og deretter dro til Glasgow. Vi hadde mange unge spillere som nettopp han hadde overtalt til å komme til QPR, og da usikkerheten slo inn oppsto det en situasjon de ikke klarte å takle.

Mer erfarne hoder tenker at slik er det i profesjonell fotball, men QPR hadde mange som ikke hadde den typen erfaring, påpekte Gareth.

- Så begynte laget å tape. Usikkerheten spredte seg enda mer, og så tapte vi enda mer. Vinteren nærmet seg, skadene ble flere, og snart var spiralen bratt nedadgående. Neil Chritchley kom inn, og selv om jeg kjenner ham som en glimrende trener så hadde han ikke egenskapene til å snu situasjonen. QPR ble overkjørt av fysisk og psykisk sterkere lag, og det hjalp selvsagt heller ikke at vi fikk ganske mange skader. Troppen vår hadde ikke sterke ledere som kunne gi medspillerne selvtilliten tilbake, og det gikk som det gikk.

Sluttspurt
Gareth ble ansatt i februar uten at det førte til noen umiddelbar bedring. Likevel klarte laget å sikre ny Championship-kontrakt etter to borteseire mot Burnley og Stoke sent i april.

- Vi var alle helt blåst etterpå. Sesonginnspurten var galskap fra ende til annen. Jeg har vel aldri trengt ferie så sårt i hele mitt liv, som jeg gjorde da, slår han fast.

At laget ikke hadde ledere kan vi se på som en kritikk av to mann, nemlig Stefan Johansen og Albert Adomah. Begge tilhørte ryggraden i laget i 22/23-sesongen, men skal vi ta Gareth på ordet burde begge gjort en bedre jobb både på og utenfor banen.

Albert er fortsatt i QPR, men er plassert på benken etter signeringen av den 10 år yngre Paul Smyth. Stefan ble en perifer spiller ganske raskt etter at Gareth kom, og ble frikjøpt fra kontrakten allerede i sommer. Han har i parentes bemerket fortsatt ikke signert for noen ny klubb, så kanskje har han pensjonert seg?

Egne signeringer
I stedet lovpriser Gareth sine egne signeringer, som han mener har tilført laget de lederskikkelsene som trengs. Han har hentet Asmir Begovic, Steve Cook og Jack Colback, folk med svært mye erfaring fra høyeste nivå.

- Dette er skikkelige mannfolk som har vært i krigen før og som kan være ordentlige forbilder for de yngre i troppen! De kan ta tak i motgangen på en måte ingen kunne da det buttet imot forrige sesong!

- Men før vi kom så langt som til å signere dem var vi igjennom en sommer med mer pessimisme og negativitet enn noen med tilknytning til QPR kan huske å ha opplevd. Hvordan påvirket det deg?

- Ikke i det hele tatt, av den enkle grunn at jeg ikke er på sosiale medier. Jeg skygger unna, for jeg vet at der finnes det en god del folk der ute som er negative av prinsipp og som står opp om morran i håp om å få se andre mennesker mislykkes. De eneste jeg diskuterer forholdene i klubben med, er folk som jeg kjenner og som jeg stoler på. Jeg vil heller bruke tiden på å spre positiv energi, noe jeg tror jeg er ganske god til.

Positivitet
- Jeg prøver å spre en positiv glød blant dem rundt meg, og når jeg får positiv energi tilbake fra dem blir min egen enda sterkere. Nå er det min jobb å sørge for at laget presterer bedre. Det er en rolle jeg trives i. Det er ikke ulikt det å være vokalisten i et band. Hvis noe går galt under en opptreden, hvis trommeslageren kommer ut av rytmen eller noe sånt, er det vokalisten folk snur seg til for å spørre «hva gjør vi nå».

- Det er en rolle jeg er komfortabel med å ha både i en garderobe og på et scenegulv, for det gir meg en sjanse til å rette opp feil og gjøre ting bedre neste gang.

Gareth Ainsworth startet sin manager-karriere som caretaker i QPR for et par korte perioder for 14-15 år siden, og hans tid i Wycombe ble stort sett tilbrakt på tredje og fjerde nivå. Han fikk imidlertid en full sesong i Championship med Wycombe i 2020/21.

Opptur
Den gang startet laget hans elendig og var klart jumbo ved juletider. Etter nyttår spilte de seg kraftig opp og var en hårsbredd fra å klare fornyet kontrakt. Den formen laget viste fra januar til mai den sesongen ville vært god nok til en plassering midt på tabellen.

- Er dette en type formstigning du kan kopiere med QPR?

- Absolutt, og ikke minst fordi QPR av i dag er et lag bestående av bedre spillere enn hva Wycombe hadde høsten 2020. Vi tapte de syv første ligakampene, og scoret to mål! Senere tok Wycombe 31 poeng på de siste 25 ligakampene. Det skal vi virkelig klare med QPR også, og denne gangen med et mye bedre utgangspunkt enn hva Wycombe hadde den gangen.

Tung sesongstart
Det gikk imidlertid fullstendig galt da Gareth startet 2023/24-sesongen med å la QPR spille som Wycombe. Det endte, som vi husker, med 0-4 i sekken på under 45 minutter.

- Sammenbruddet i Watford i august var fullt og helt min feil. I Wycombe hadde jeg det fysisk sterkeste laget i hele divisjonen. Guttene var veldig godt fysisk trent, og jeg hadde rekruttert spillere med styrke for øyet. Vi hadde «Beistet» Akinfenwa som hadde mer muskler enn noen annen spiller i hele serien. Vi spilte mann mot mann, og jeg tenkte at det må jeg da også få til i QPR. Dere husker hvordan det gikk. Vi ble fullstendig smadret.

- Jeg måtte gå i meg selv helgen etterpå. Jeg snakket en masse med trenerteamet og vi endret tankegangen mellom Watford den første lørdagen og Cardiff den neste. Da fikk vi da også vår første seier. Jeg skjønte ganske fort at jeg fikk ikke det beste ut av folk som Willock, Chair, Kakay og Dozzell dersom jeg la opp til en type fotball basert på en endeløs rekke fysiske dueller. I tillegg fikk vi Steve Cook inn den uka. Joe Gubbins er en flott fyr, men han er ikke rede til å spille i Championship ennå. Han trenger det lånet han er ute på nå, og QPR trenger Steve Cook.

Ingen nye spisser
Det QPR også trenger, noe Gareth gjentok flere ganger i løpet av den lille timen vi fikk med ham, er angripere som scorer flere mål. Likevel svarte han nei da han ble spurt om han er på jakt etter nye signeringer for den lagdelen.

- En angriper som kan score tosifret i Championship koster mer penger enn hva klubben kan bruke akkurat nå, og dessuten er jeg overbevist om at både Lyndon og Sinclair har disse scoringene i seg. Jeg har i tillegg stor tro på Rayan Kolli, ikke minst, men også på Charlie Kelman. Vi jobber hardt med å utvikle deres ferdigheter. Begge disse kan gjøre en god jobb for oss hvis en av de to første blir skadd.

Dødballer
Et annet spørsmål Gareth fikk var hva trenerne gjør for å bli bedre på offensive dødballer. Det enkle svaret er at de gjør mye, for alle er klare over at dette er et svakt punkt.

- Vi er en av de to dårligste i divisjonen akkurat nå på offensive dødballer, så det er selvsagt et daglig tema. Bedre nyheter er det at vi faktisk er blant de beste på defensive dødballer, og statistisk ser vi at det siste er viktigere enn det første. Du tar flere poeng på å være god på å forsvare deg mot dødballer og svak på å score selv, enn omvendt.

Sa Gareth Ainsworth to dager før kampen mot Coventry, hvor nettopp et frispark fra motstanderne åpnet scoringene i en kamp vi tapte 1-3. Riktignok mente «hele QPR» etter den kampen at nettopp den scoringen var offside, men der vet vi ikke om vi er helt enige.

Uansett er dette noe vi av naturlige grunner ikke kunne diskutere med verken Gareth eller andre to dager før kampen ble spilt.

Lars Tjærnaas og Drillo
Da Egil Olsen og QPR-fan Lars Tjernaas styrte Wimbledon i Premier League i 1999/2000 hadde de Gareth Ainsworth på laget. Dessverre var Gareth såpass mye skadd den sesongen at han aldri fikk ytet noe stort bidrag i kampen mot nedrykk, men han har tatt med seg elementer av nordmennenes metoder i sin karriere som trener senere.

- Lars og Egil var de første trenerne jeg hadde møtt som forklarte spillerne hvorfor de gjorde det de gjorde på treningene. Det du var vant til i England var å gjøre det manageren sa uten å stille spørsmål.

- For meg var dette noe helt nytt, og noe jeg har tatt med meg fra tiden jeg hadde med dem. Jeg har tatt med meg andre elementer fra tiden i Wimbledon også, men da snakker vi om organisatoriske detaljer som jeg ikke har lyst til å diskutere offentlig.

Glad i QPR
Det vi derimot godt kan si offentlig, er at de 50 minuttene vi fikk på Teams, styrket oss i vissheten om at vi har en manager som er glad i klubben og opptatt av menneskene både i den og rundt den. Faktisk har en motforestilling mot å ha Gareth som manager vært at mange supportere setter ham så høyt som spiller at det vil være ekstra smertefullt å se ham mislykkes som trener!

- Men det gjør vi ikke, sier han selv.

- Dette laget kommer til å bli bedre. Vi kommer til å klare oss helt fint. Bare stol på meg!

Det er bare en ting å si om det, og det er at vi håper vår managers optimisme bunner i realiteter og ikke bare i håp og tro. Det er vondt å se QPR mislykkes uansett manager, og det vil være ekstra trøblete hvis dette skulle skje på vakta til en så populær og en så tvers igjennom ålreit fyr som Gareth Ainsworth.