Som ventet; ingen handshakes før kampen, i påvente av den kommende rasisme-rettssaken mot Terry, og heller ingen applaus fra QPR-spillerne for Chelseas finaleplass i Champions League slik FA fantastisk nok hadde foreslått.

Kampen startet på verst mulig måte: Brudd etter Derry-feilpasning på midten, Chelsea småspilte seg fram på vår høyreside, og Sturridge smalt ballen i vinkelen fra 18 meter. Da hadde det gått 46 sekunder...

Målsjokk
Etter sjokkstarten prøvde vi så godt vi kunne å spille oss til sjanser, men det var hjemmelaget som var farligst. Derfor kom det ikke som noe sjokk at vertene økte til 2-0 etter 14 minutters spill. Sola og den blå himmelen utenfor TV-skjermen på Østlandet stod i sterk kontrast til virkeligheten i London; Der var det grått og nitrist - både bokstavelig og ikke minst sett med Rangers-øyne. Og enda mer nitrist skulle det bli: Kampen var 19 minutter gammel da laget fra brua kontret inn et nytt mål. Ydmykelsen var langt på vei total. 3-0 til Chelsea. Og fortsatt var det 71 minutter igjen av matchen...

Det fortsatte i samme stil: 4-0 kom etter 25 minutter. Her var det vi sjøl som gjorde det enkelt for hjemmelaget, ved å kludre det til i forsvaret. På dette tidspunktet var det kun èn grunn til at den nevnte tv`en fortsatt stod på - nemlig at jeg hadde fått den utakknemlige jobben med å skrive referat fra kampen. Men må man så man...Selv om det gjør aldri så vondt... Både vi og Chelsea hadde sjanser i løpet de siste 20 minuttene av 1. omgang, men det ble ingen flere scoringer før pause.

Torres
Starten på 2. omgang var jevnspilt, og Mackie var nære på å treffe med en kanon fra 17 meter etter 53 minutters spill. Hjemmelaget hadde også sine muligheter, men effektiviteten var heldigvis ikke like høy i denne omgangen. Likevel: Etter 64 minutter står det 5-0. Akkurat i denne kampen mot oss skulle Torres våkne, etter å ha vært i dvale i halvannet år...  Minuttet etter 5-0-scoringen gjorde forøvrig Hughes sitt første bytte da Traore kom inn for Buzsaky. Var han fornøyd med det de 11 utvalgte hadde prestert så langt? I så fall ligger ikke lista høyt.... Hughes gjorde forøvrig ikke flere bytter heller, før det var 13 minutter igjen av matchen, da SWP kom inn og Zamora gikk ut.

Ydmykelse
Vi yppet oss mot slutten også, og blant andre kunne Cissè fort ha scoret. Men igjen var det Chelsea som scoret, da Malouda satte inn 6-0 med ti minutter igjen på klokka. Cissè får sitt mål seks minutter før slutt, og pynter litt på sluttresultatet. Men det slutter på 6-1, og det er ille, veldig ille - uansett. Det er total ydmykelse, rett og slett.

Forhåpentligvis greier vi å riste av oss denne miserable forestillingen og få tilbake selvtilliten før Stoke kommer på besøk på Loftus Road neste helg. For da må vi fortsette trenden med å vinne hjemme, hvis vi skal spille på øverste nivå også neste sesong.

Fakta
Chelsea-QPR 6-1 (4-0). Stamford bridge, Premier League, søndag 29. april 2012.

Scoringer: 1-0 Sturridge 1 min., 2-0 Terry 14 min., 3-0 Torres 19 min., 4-0 Torres 25 min., 5-0 Torres 64 min., 6-0 Malouda 80 min., 6-1 Cissè 84 min.

QPR: Kenny, Onuoha, Ferdinand, Hill, Taiwo, Mackie, Derry, Barton, Buzsaky (Traore i 25 min.), Cissè, Zamora (Wright-Phillips 13 min.).
Reserver: Cerny, Gabbidon, Campbell, Young, Smith.

Gult: Barton.

Dommer: Howard Webb.
Tilskuere: 41.000.