Av DAG HÅKON HELLEVIK

Ikke i kamp riktignok, foreløpig bare på trening, men hvem vet.

De to 17-åringene spiller til daglig i Hønefoss Ballklubb i kvinnenes 1. divisjon i Norge. Det betyr liganivå to, hvor Hønefoss BK i 2023 ble nummer 7 av 10 lag etter sluttspillet. Laget var kun tre poeng fra å være med i sluttspillet om opprykk til Toppserien.

Det sjokkerer kanskje ingen at de to hospiterte hos QPR når vi forteller at turen ble iscenesatt av Heidis pappa Kåre, QPR Norways mangeårige styreleder.

.
Heidi (til venstre) og Vilja sammen med damelagets hovedtrener Stephen Quashie. Og til de som lurer er svaret nei – Stephen er ingen nær slektning av Nigel fra PL-tiden på 1990-tallet.

– Vi ble tatt veldig godt imot på treningsfeltet. Ikke minst av dameavdelingens sjefstrener Stephen Quashie, kan Kåre Svang fortelle.

– Laget trener på klubbens hovedkvarter på Heston hver mandag, men vi kom på en tirsdag hvor laget trener på et felt som heter Rosedale. Geografisk er det i nabolaget, nær Heathrow, men det er et felt med betydelig enklere forhold enn på QPRs nybygde hovedanlegg. De fleste av spillerne kom til treningen ferdig skifta. Rosedale er ikke stedet å bygge garderobekultur, men det gjør de kanskje når de møtes på Heston.

To damelag
QPR har to damelag. Førstelaget spiller på fjerde nivå i den regulære pyramiden, mens andrelaget er å finne i en lokal reservelagsliga. Treningen samlet omlag 40 spillere. Førstelagsgruppa denne tirsdagen besto av 16 utespillere og tre målvakter. Første- og andrelagsgruppene trente adskilt på hver sin del av banen.

– Det var syv trenere totalt fordelt på begge gruppenes utespillere og keepere. Hele opplegget var godt organisert og godt gjennomført, selv om forholdene var litt primitive. Garderobene var en ting, men heller ikke lyset på banen var av en standard du kunne ha servert et lag på vårt nivå i Norge, påpeker Kåre.

.
I aksjon på treningsfeltet. Lyset var ikke ideelt for fotball ifølge Kåre – og åpenbart ikke ideelt for fotografering heller.

Hønefoss-laget er rent organisatorisk en del av norsk toppfotball, med blant annet økonomiske tilskudd fra forbundets medieavtale. QPR-laget er fullblods amatører. Ingen av spillerne får lønn av klubben, og ingen av trenerne er fulltidsansatte.

– Treningen hadde lavere intensitet og tempo enn det vi er vant til hjemmefra, forteller Kåre.

– Det gjaldt både øvelsene og spille-øktene. Taktisk var nivået imidlertid bra. Våre to jenter hang veldig godt med, både i de øvelsene de kjente fra før, og i de som var nye for dem. Selv om det innblikket de fikk i QPR-jentenes hverdag var nokså begrenset, så var det en opplevelse for dem å få oppleve en treningsøkt i en annen setting med et annet lag, og på et annet språk enn hva de er vant til, sier han.

.
Førstelagsgruppa med hospitanter. Vi ser Stephen Quashie helt til høyre og Kasha Petit ved siden av Heidi midt i bakerste rekke.

Sportslig forskjell
Med alle forbehold om at det de norske fikk være med på var litt begrenset, tror Kåre at Hønefoss BK ville slått QPR Womens førstelag i kamp. QPR er tross alt såpass mye lavere i den nasjonale pyramiden at det kanskje bør være en forskjell også sportslig.

– Det jeg imidlertid ikke vet, er om dette var en slags «ferietrening» fordi QPR-laget var på vei inn i en liten vinterpause. Høstens siste seriekamp var akkurat unnagjort, og neste er ikke før noen dager inne i januar. Dessuten ble vårt opplegg amputert i forhold til det vi var fortalt på forhånd.

– Vi skulle i utgangspunktet vært på to treninger, men fordi noen av førstelagets spillere skulle forsterke andrelaget i en lokal cupkamp den samme uka var den andre treningen avlyst.

Fysisk sterkere
Kåre understreker at en synlig forskjell var at QPR består av fysisk større og sterkere jenter enn de fleste norske lagene Hønefoss BK møter. QPR hadde nylig hatt besøk av damelaget til Asker, og treneren bekreftet akkurat den forskjellen.

– Et unntak var kapteinen, Kasha Petit, en småvokst og teknisk veldig bra spiller som jeg tror hadde hevdet seg godt på et høyere nivå. Som nordmann fikk hun meg til å tenke på Erik Mykland. I tillegg var hun en morsom og festlig type som det var gøy å treffe.

– En annen som tok seg litt ekstra av våre to var Emilia Nygaard-Parsons. Hun er født og oppvokst i England, men har dansk mor og føler seg litt skandinavisk, sier han.

Nivå 4
QPRs damelag spiller i en av fire avdelinger i National League, Division One, som er nivå 4 i den engelske pyramiden. Så sent som i 2019 hadde klubben lag på nivå 3, men uten å henge med sportslig.

På tre sesonger på dette nivået vant QPR 6 av 64 ligakamper, men slapp nedrykk hver gang på grunn av interne rokeringer i seriesystemet. Klubben bestemte seg da for å ta et frivillig nedrykk på to divisjoner og omorganisere dameavdelingen totalt. Etter to sesonger på nivå 5 rykket klubben i 2021 opp ett hakk, og på nivå 4 har laget hevdet seg greit hele tiden siden.

Community Trust
Ett av grepene som ble i tatt 2019 var å legge damelaget inn under QPRs veldedige stiftelse, QPR In The Community Trust.

– Det betyr blant annet at alle trenerne er ansatt i stiftelsen, og ikke i «QPR AS», forteller Andy Evans.

Han er sjef for stiftelsen og dermed også damelagets øverste administrative leder.

– QPRs hovedorganisasjon bidrar økonomisk, men i tillegg har damelaget også egne inntekter, forteller Andy.

– Jentene har blant annet sin egen draktsponsor. NNR Global Logistics er en del av det japanske Nishitetsu-konsernet og er en QPR-partner, men har spesifikt ønsket å sponse damelaget og stiftelsens Tiger Cubs. QPR Tiger Cubs er et fotballprosjekt for barn og unge med Downs syndrom, sier han.

.
Andy Evans er sjef for QPR In The Community Trust og dermed damelagets øverste administrative leder.

Fire lag
Dameavdelingen har tre lag i de yngre aldersgruppene, nemlig U10, U12 og U14. Aldersgruppene fra U16 og oppover er i realiteten bygget inn i reservelaget, som trente samtidig med A-laget da Heidi og Vilja var på besøk.

Da førstelaget tok vinterpause lå jentene på fjerdeplass på tabellen i en serie bestående av 12 klubber. Dette er lagets tredje sesong siden opprykket, og resultatene forteller om en sakte, men sikker fremgang.

I høst har laget vunnet 7 av 11 seriekamper, og har faktisk til gode å spille uavgjort.

Målteft
I motsetning til herrelaget har damelaget til og med en skikkelig målscorer! Grace Stanley står med 11 ligamål og et lite halvdusin i tillegg hvis vi regner inn cupturneringene. QPR har imidlertid tapt for alle de tre lagene som har feiret jul foran dem på tabellen.

Andy mener det kan bli vanskelig å klatre vesentlig høyrere i pyramiden.

– Det koster penger å hevde seg helt i toppen også på vårt nivå. De to klubbene øverst på tabellen er AFC Wimbledon og Norwich, og begge disse satser betydelig hardere økonomisk enn de andre i vår serie. Ettersom bare ett lag rykker opp betyr dette at det kan gå et par år før vi kommer særlig nærmere toppen enn vi er i dag, sier han.

.
QPR In The Community Trust er en stiftelse som driver sosialt arbeid i klubbens nærområde. En av de større satsingene ved siden av damelaget er QPR Tiger Cubs, som her får treffe gutta fra A-laget etter en trening på Heston i november.

Ingen profftilbud
Om Vilja eller Heidi kunne tenke seg å spille for QPR Women har vi ikke spurt dem om. Det er uansett andre enn Andy Evans som bestemmer om de eventuelt skal få et tilbud, men en ting kan Andy likevel fortelle: Noe profftilbud får de neppe.

– Det blir jo umulig å si at QPRs damelag ikke har ambisjoner om å spille på et høyere nivå, men akkurat nå er vi fornøyde med å være en amatørklubb med lokale røtter.

– De aller fleste av spillerne har en eller annen kobling til QPR gjennom familie, supportertilhørighet eller bosted. Noen har kommet tilbake til oss etter å ha spilt på høyere nivåer andre steder.

– Skal vi klatre opp gjennom divisjonene må vi endre modellen og bli halvprofesjonelle, og om vi skal forsøke noe slikt er det opp til hovedklubben å avgjøre slår Andy Evans fast.