Av ALLAN KLO
Etter nedrykket i 1979 hadde både supportere og klubbledelse kjent på følelsen av et langt og hardt fall ned fra fotballens fjelltopper. Sånt svir med tanke på at det var gått kun tre år siden QPR endte på 2. plass, et fattig poeng bak ligamester Liverpool.
Da Terry Venables overtok QPR 1. oktober 1980 var klubben i en overgangsfase. Sesongen endte med en skuffende 8. plass.
Kunstgress
Sommeren 1981 tok QPRs klubbledelse en kontroversiell avgjørelse om å legge kunstgress på Loftus Road. Om det var kunstgresset eller et godt lag som var årsaken til den påfølgende suksessen, skal forbli usagt.
Sesongen 1981/82 havnet QPR på 5. plass i 2. divisjon, og spilte seg fram til sin så langt eneste FA-cupfinale. Den tapte vi på Wembley-gresset mot Tottenham etter omkamp. Men, Venables' unge mannskap imponerte alle, spesielt i omkampen da Spurs hang i tauene.
Mestere med god margin
Opprykkssesongen 1982/83 ble en seiersmarsj for Venables' spillerstall. 77 scoringer på 42 kamper var overveldende. 10 av 26 seire kom på fremmed (og ekte) gress. Det stilnet endel av kritikerne som hevdet at QPR hadde en fordel av kunstgresset. De hadde kanskje litt rett, men hovedpoenget var at QPR vant 2. divisjon med klar margin.
Vi var tilbake i det gode selskap.
Terry Venables flankert av Mike Flanagan (t.v.) og QPRs kaptein, Terry Fenwick.
Canon League
Sesongen 1983/84 skulle bli den første der det engelske ligasystemet fikk felles sponsor. Canon League ble navnet, etter at den japanske kameraprodusenten la inn det største budet. Det åpnet samtidig for draktsponsing. QPR fant tonen med det irske ølbryggeriet Guinness.
Under en minnerik pressekonferanse like før sesongstart løftet manager Terry Venables glasset mot et rom fullt av journalister og fotografer, tok en liten slurk, og sa med et bredt smil: - Because it's supposed to be good for you.
Hjemmedrakten denne sesongen anses av svært mange QPR-supportere som en av de fineste Hoops-kreasjonene som er lagd. Bortedrakten var ikke dårlig den heller, med rød/sorte hoops i stil med skjorta til tegneseriefiguren Dennis the Menace.
Sesongåpning på Old Trafford
QPRs retur til toppdivisjonen startet med en vanskelig bortekamp mot Manchester United. Ron Atkinsons utvalgte besto blant annet av en sterk midtbane, der spillere som Gary Waddock og John Gregory skulle bryne seg mot Bryan Robson og Ray Wilkins.
Første omgang var enveiskjøring mot vårt forsvar, og da lagene gikk til pause sto det 2-0 til hjemmelaget. Det var et helt nytt QPR som løp ut på gresset i 2. omgang, og det tok ikke mange minuttene før Clive Allen viste fram både fart og teknikk. Slik beskrev Daily Mirror's Frank McGhee forvandlingen:
Rangers - from meekly accepting their first half role as underdogs there to be whipped, were transformed in the second.
To mix the metaphor, United suddenly found their safe home pond was full of man eating piranhas, not goldfish.
Clive Allen looked his class with the expertise of one lovely goal, after making the massive Gordon McQueen imitate a tank attempting a three point turn in the gap Allen had created with his speed and balance.
Kampfakta:
27. august 1983
Manchester United - QPR 3-1 (2-0)
Mål: MU: Muhren 2, Stapleton. QPR: Allen
Tilskuere: 48,742
QPR: Peter Hucker, Warren Neill, Ian Dawes, Bob Hazell, Gary Waddock, Glenn Roeder, Gary Micklewhite, Mike Flanagan (Mike Fillery), Clive Allen, Simon Stainrod, John Gregory.
Etter kampen var det en positiv Terry Venables som kunne se tilbake på en sterk forestilling av nyopprykkede QPR. (Fra Martin Percival's samling)
