Av ALLAN KLO

Championship er en liga som jevnlig forårsaker tillitsbrudd.
Akkurat når man tror at livet lysner fotballmessig, dukker det opp en faktor som kan sammenlignes med med styrtregn, ubetalte regninger og krangel med regjeringa (din bedre halvdel). Alt på én gang.

Ikke moro.

Og om noen lurer på hvorfor i hersens verden Steinar Sæther ikke leverer sin faste analyse, så er grunnen enkel: Han nyter familieliv og varme på Granka. Some like it hot.

Nesten opptur
Vår spanske venn Martí Cifuentes avleverte tre strake seire kort tid etter tøtsjdown W12. Igjen ble vi lullet inn i denne kosete tilværelsen med taffelmusikk, duften av honning og det bitte lille håpet om snike seg inn i divisjonens tetsjikt. Vi ble selvsagt lurt. Igjen.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Vi kom i det minste ned på bakken igjen. Der er det tross alt høy trivselsfaktor for den realitetsorienterte. Det skulle tatt seg ut om vi fikk klokkertro på opprykk med et lag som strengt tatt leverer jevnlige forsøkt på å rykke ned.

Imponerende opprykkslag
Nyopprykkede Ipswich har imponert ikke så rent få i fotballens faglige forum. Derfor gjorde det godt for sjela å se et revitalisert QPR herje med divisjonens nest beste lag akkurat nå. Målt ut fra sjanser burde dette gitt tre ekstremt viktige poeng til vårres gutta. Slik gikk det altså ikke.

Cardiff City venter i det nye årets første kamp. Undertegnede innrømmer glatt å ha et varmt hjerte for klubben fra Wales. Sånn blir det når vi vinner over klubben som fratok oss opprykk fra League One 25. mai 2003.

Så: En kald novemberkveld i 2021 fikk jeg oppleve noe så sjeldent som en seier på fremmed gress, nettopp på Cardiff City Stadium. Stefan Johansen ryddet staur, spillere og andre eventualiter i kjent stil på midtbanen. Shithousery...

Sju minutter før pause våknet Andre Dozzell fra dvalen av likegyldighet og sendte en perfekt pasning til Andre Gray. Spissen tenkte sikkert noe som i duren: – Sett på fan. Bare å sette ballen lavt til venstre for keeper dette. Noe han gjorde. Gray ble matchvinner. Nydelig.

Etter kampen løp Stefan bort til oss og ga bort trøya til en 12-åring. Fin gest det der, såvidt. Vardøværingen stakk rimelig kjapt derfra.

.

Oppgjøret mot Ipswich må ha sendt viktige, mentale vitaminer inn i stallen. Steve Cook var tilbake. Ikke bare stabiliserer han midtforsvaret, han er en hyperaktiv aktør i det offensive spillet. Pent.

Positivt løft
Willock har hatt bedre dager enn det vi så i oppgjøret mot Ipswich, men denne talentfulle spilleren var der tross alt.
Det vi fikk se mot Ipswich var et inspirert lag. Det gir et visst håp mot en klubb som står med 10-4-11 så lang. Cardiff City har vunnet betydelige flere kamper enn QPR, men går jevnlig på miner i farvannet rundt Nordkapp.

På de siste fem kampene står waliserne med tre tap, én uavgjort og én seier (mot Sheffield Wednesday) lille julaften. Fram til desember fremsto laget som en potensiell kandidat til playoff. Den siste måneden har laget falt sammen som et korthus innsmurt med motorolje.

Fakta:

  • På 84 møter mellom klubbene har QPR vunnet 41 kamper.
  • QPR står uten tap mot Cardiff City på de tre siste kampene mellom klubbene. Siden januar 202 har QPR tapt kun én kamp på åtte oppgjør.
  • Siden begynnelsen av desember står bortelaget med én seier på fem bortekamper.
  • QPR står med ett tap på de fire siste hjemmekampene, to seire og to uavgjort.

Det er med andre ord ganske åpent før kampen fyres opp klokken 16 mandag. Etter positiviteten på Portman Road, må det være lov å håpe på seier i dag. Det må det være lov å si Egil? (Sitat: Arne Scheie)

Skadesituasjonen kan bli interessant.

Ifølge nettstedet Loft for Words ble både Steve Cook og Chris Willock tatt av banen fredag på grunn av et par smeller i knær og lår. Cifuentes tok ingen sjanser.
Ilias Chair pådro seg krampe, og kreative Reggie Cannon fullførte 90 minutter. Sistnevnte har en tendens til å bli borte i neste kamp, men vi får se.

Spåkula i knall blå krystall sier seier.

Kjør!