Av STIAN KARLSEN

Vi mønstret et mannskap som burde kunne by West Ham på god motstand, men det gjorde aldri våre gutter. Det ble kattens lek med musen og tre poeng til hjemmelaget var i realiteten aldri truet på noen som helst måte.

Mannskapet
Robert Green var burvokter for QPR. Tilbake på gamle trakter.

Det var også Rio Ferdinand, som nok en gang startet i tospann sammen med Caulker i midtforsvaret. På venstreback fikk Traore fornyet tillit mens på høyrebacken hadde Onuoha tatt plassen til Isla. Det var i det minste på tide!

Midtbanen bestod av en friskmeldt Sandro, Leroy Fer, Junior Hoilett, Karl Henry og Niko Kranjcar. På topp er det liten diskusjon rundt plassen til Charlie Austin.

Tidlig ledelse
Kampen er det egentlig lite å skrive hjem om. West Ham tok en tidlig ledelse etter en godt slått Downing-corner. Ballen er innom en West Ham-hånd før den treffer en overrumplet Onuoha og triller over streken. En marerittstart for laget og spesielt Onuoha som spilte sin første kamp fra start denne sesongen.

Målet burde vært annulert på grunn av hands i forkant, men undertegnede tviler på om det hadde gjort noe fra eller til på kamputfallet.

Bare West Ham
QPR var så underlegne i den første omgangen at det var en lidelse å se på. Lagets eneste sjanse kom på en fin enkeltmannsprestasjon av Austin da han kjørte en tunnell på en forsvarer og prøvde å curle ballen i lengste hjørnet fra 10 meter. Avslutningen var for svak og keeper Adrian hadde god kontroll.

Andre omgang og mer lidelse
Bobby Zamora entret banen etter pausen til fordel for Junior Hoilett. Det skulle ikke gjøre dagen stort bedre.

Rett før timen spilt så klarte vi ikke å klarere enkelt etter en dødball, noe vi slet med helle kampen forøvrig, og Tomkins lobbet ballen på bakre stolpe til en uimarkert Sakho som enkelt kunne heade inn 2-0.

Hary satte innpå en smålubben Taarabt, som viste at han har noe å bidra med på banen, de siste 25 minuttene og gjorde sitt siste bytte da Kranjcar gikk av banen til fordel for Mutch kvarteret før full tid.

Andre omgang var hakket bedre enn første fra QPR, men fremdeles langt fra tilfredstillende. Laget mangler selvtillit og offensiv plan, og når det defensive heller ikke er all verden så blir resultatet deretter.

2-0 føltes ikke for mye når dommer Anthony Taylor blåste i fløyta for siste gang denne ettermiddagen.

Harry out?
Nå venter landslagspause og den må brukes godt og riktig. Bunn av tabellen og en formkurve som kun har pekt i feil retning må få konsekvenser.

Det eneste riktige er å la Harry få slippe mer lidelse med dette laget nå. Dette kommer ikke til å fungere, på hverken kort eller lengre sikt. De grepene må gjøres nå og et bedre tidspunkt, og grunn, til å gjøre dette enn i dag kan neppe Tony Fernandes få.

Han viser ingen utvikling med dette mannskapet og nye kluter muligens berge stumpene. Det har rett og slett vært nitrist å se QPR denne høsten.

Bestemann
Vanskelig å finne en bestemannspremie i dette laget for å være helt ærlig. Leroy Fer var en av de minst dårlige og får tittelen sammen med Adel Taarabt som viste glimt av hva han kan tilføre dette mannskapet.

Pinlig. Det er det første ordet som faller meg inn i beskrivelsen av denne ettermiddagen.
Konsekvenser, konsekvenser, konsekvenser Tony Fernandes!

Likevel... U R'sss 

West Ham-QPR 2-0 (1-0)
Mål:
Onuoha (SM 4), Sakho (59)

QPR: Green, Onuoha, Caulker, Ferdinand, Traore, Fer, Sandro, Henry, Hoilett, Kranjcar, Austin

Zamora 45 min. for Hoilett
Taarabt 25 min. for Sandro
Mutch 13 min. for Kranjcar