Av ALLAN KLO

QPR løp ut med en sjelden sterk lagoppstilling. Jack Colback var tilbake etter å ha stått over åtte kamper på grunn av en muskelskade. Med både Chair og Willock tilbake, ble fjernsynsapparatet aktivert med gryende optimisme.

Etter fem minutter kom vår første sjanse. Sinclair Armstrong fikk temmelig god plass, men fra sju meter presterte spissen å heade ballen en helt annen plass enn på mål.
Minuttet senere pådro Sam Field seg sitt sedvanlige gule kort, denne gangen for unødvendig og overdreven trøyeholding. Vi MÅ slutte med dette tøyset!

Etter 20 minutter med mer eller mindre begivenhetsløs fotball, ble Reggie Cannon sendt i bakken omtrent på 16-meterstreken. Chair sendte frisparket ufarlig over mål.

.Dødballer
Martí Cifuentes har snakket seg varm om QPRs elendige statistikk på dødballer. Før denne kampen sto vi med 9-ni innslupne mål på 14 kamper. Altså scoringer som har kommet via frispark og cornere.

Det holdt på å skjære seg i dag også. Et klassisk uorganisert QPR-forsvar klarte ikke å demme opp for et frispark fra kanten av 16-meteren. Den påfølgende headingen gikk i tverrliggeren, men spilleren ble uansett avblåst for offside. Det som imidlertid er tydelig, er at vi sliter fremdeles i situasjoner med dødball.

Like før pause fikk Armstrong omsider inn kampens første skudd på mål. Med tre Watford-spillere rundt seg, fikk han av gårde et lavt og hardt skudd fra spiss vinkel som Hamer såvidt fikk hanskene på.

2. omgang
2. omgang startet med et smell da Armstrong nok en gang kom gjennom. Alene med keeper klarte han ikke å plassere skuddet godt nok, og Ben Hamer kunne nok en gang gå seirende ut av duellen. Kampens desidert største sjanse.

Kampens høydepunkt får bli da Asmir Begovic kylte ballen 60 (!) meter og skapte en stor sjanse, som på sedvanlig vis ble kastet bort.

Satt på plass av veteran
Vårt eget sjansesløseri skulle vise seg å bli kostbart. Ett kvarter ut i omgangen fikk Jake Livermore perletreff fra 25 meter. Begovic var sjanseløs på det nydelige skuddet fra 34-åringen.

Tre minutter senere fikk Colback muligheten fra sju meter. Skuddet gikk utrolig nok utenfor.
Så overtok Jake Livermore scenen igjen, og satte inn sin andre scoring. Ved begge anledningene fikk Watford-spilleren stå temmelig alene. Trøstesløst.

Ett kvarter før full tid ble håpet tent da Lyndon Dykes (!) satte Smyths innlegg i mål. Til tross for sju tilleggsminutter fikk vi aldri utligningen vi så desperat trengte.

.
Lyndon Dykes fikk omsider nettkjenning da han satte inn QPRs eneste scoring etter 75 minutter.

Jimmy Dunne fikk en kjempemulighet to minutter inn i overtiden. Men Hamer sto nok en gang i veien på det fine skuddet fra midtstopperen.

Nedrykk?
Om vi ikke snart begynner å vinne kamper, blir fanden på veggen mer enn bare en myte. Selv med et nesten toppet lag klarer vi såvidt å score mål mot Watford, et lag som foran dette oppgjøret sto med innslupne mål i de 11 siste kampene.
Armstrong fikk flere sjanser i dag, men klarte ikke å sette ballen dit den skal - i nettet.

Nå venter to ekstremt viktige hjemmekamper mot henholdsvis Millwall og Huddersfield. Stallen vår er tynn, og skal man tro de nye klubbdirektøren er det uaktuelt å hente inn forsterkninger.

Fakta:

QPR - Watford 1-2 (0-0)

Gule kort: Field, Paal, Colback

Laget: Begovic, Cannon, Dunne, Clarke-Salter (Larkeche), Paal, Field (Dozzell), Colback (Dixon-Bonner), Willock, Chair (Smyth), Dykes, Armstrong.
Ubenyttede reserver: Adomah, Fox, Cook, Drewe, Salamon.