Av FRODE REKVE

Julian Stéphan gjorde, ikke overraskende, flere endringer etter fadesen i Coventry. Forøvrig første gang undertegnede forlot etter fotballstadion etter 45 minutt.

Joe Walsh fikk, kanskje litt overraskende, fornyet tillit i mål. Cook og Esquerdinha henvist til benk. Forsvarsrekken besto av Dunne, Morrison, Mbengue og debutant Norrington-Davies.
Sam Field vraket på midten, der Varane fikk selskap av Nicolas Madsen. Dembele og Smyth på hver sin kant, og unge Harvey Vale fikk sjansen bak Kone på topp.

Første 30 minuttene var hjemmelaget klart best på Loftus Road. Noe kaotisk og erratisk over det hele, men vi spilte med energi og på framfot.
Tok kun seks minutter før den første store sjansen kom. Dembele spilte en nydelig en-to med Kone, men dessverre feilet han i avslutningsøyeblikket. Burde utnyttet den bedre, Dembele.

1-0
Vi var knapt nede i godstolen igjen før Rangers vartet opp med omgangens vakreste angrep. Dembele slo en nydelig stikker til Vale, som fra kanten av 16-meteren kunne slå inn flatt foran kassa. Kone hoppet over med en nydelig dummy, og Paul Smyth satte ballen kontant i nettet. 1-0!

.
Foto: QPR FC

Smyth sin påfølgende salto fikk vi kun se én gang forrige sesong. Han er ikke spådd mye spilletid etter signeringene av Poku og Saito. Viktig for nord-iren at han får vist sin verdi i denne troppen!
16 minutter. Brudd på midten, Smyth dro seg innover og ble felt like utenfor 16. God posisjon. Vi forventet Dembele, men fikk Madsen. Godt treff, og god redning av Kaminski.

Dårlig kondis?
Det tok 26 minutt før Charlton skapte en sjanse, den var derimot stor. Vingback Edwards, som skapte problemer for Dunne hele kampen, slo inn fra venstre, Leaburn på bakerste avsluttet i tverrligger. Der var vi heldige. Siste kvarteret av omgangen kollapset vi som det berømte korthuset. Mye har blitt sagt og skrevet om fitnessen vår, eller mangel på. Her virket vi sluttkjørte etter halvtimen, i sesongens fjerde kamp. Mistet helt grepet og initiativet i kampen. Ga bort frispark etter frispark i farlige områder. Edwards og Campbell en konstant trussel på venstre, men uten at bortelaget noterte seg for mer enn halvsjanser.

.
Andy Sinton er på bedringens vei etter et nylig hjerteinfarkt. Klubbambassadøren har fått mye støtte på sosiale medier, og dette banneret oppsummerer populariteten hans. Foto: QPR FC 

Faktisk var det QPR som skapte kampens neste store mulighet. To minutter på overtid. Madsen slo et nydelig frispark til Dunne på bakerste, Norrington-Davies headet i stolperoten. Hadde vært tøft for gjestene å gå til pause med to i sekken her.
Stéphan går til pause med 1-0, og muligheten for en sterkt nødvendig omgruppering. Pausepraten neppe hjulpet av omgangens beste, Paul Smyth, måtte kaste inn håndleet. Inn kom Rayan Kolli.

Minuttet ut i omgangen fant Dunne nevnte Kolli med en bra crosser. Headingen over fra innbytteren. God sjanse!
Så gikk alt i dass, igjen.

Tynnslitt forsvar
En-veis-traffikk mot Joe Walsh. Varane og Madsen helt avkledd på midten. Morrison og Dunne på stadig etterskudd, og Mbengue som en tikkende bombe. 
Ingenting stemte, og det var bare spørsmål om tid før Charlton utlignet. Den kom, men var av den heldige sorten. Edwards og Campbell herjet med Dunne igjen, og innlegget havnet på bakerste stolpe. Apter prøvde seg på et skudd. Den slo i bakken og gikk i en bue over Walsh og i mål. Scrappy drittmål, og det må virkelig stilles spørsmåltegn med keeper og forsvarsspillet.

Stéphan måtte ta grep, og gjorde det etter timen. Den hjemvendte sønn Koki Saito, kom inn for en anonym Dembele. Liten eller ingen bedring å spore. Mbengue pådro seg et tullete gult kort. Vi ser ikke bra ut. Det nærmeste vi kommer målsjanse er et brassespark (?) fra Liam Morrison.

Kloke bytter
67 minutt viste klokken da Charlie Kelman gjorde seg klar for å komme inn for bortelaget. Katastrofetankene og dommedagsprofetiene herjet i hjernebarken til undertegnede. QPR gjorde også to bytter. Burrell og Esquerdinha inn for Vale og Norrington-Davies. Vale viste mye bra, men var uheldig/dårlig med endel av touchene. Lånesoldat Norrington-Davies likte jeg. Trygg bakover og spilte med mye energi fremover.

Som kommentatoren sa, her måtte vi bare gi ballen til Saito. Den eneste som såg ut til å ha nivået inne. 20 minutt før slutt kom første varselskudd fra vår japanske venn. Burrell la ned ned til Saito, som dessverre avsluttet midt på målvakten. Mbengue klønet det til igjen og sparket ned Kelman like utenfor 16-meteren. Heldig som unngikk sitt andre gule.

.
Ettermiddagens bredeste klis var signert Koki Saito, som kjapt takket for tilliten. Foto: QPR FC

2-1
Hayden kom inn med ti minutter igjen, ikke for Mbengue men for Varane. Vi trengte et rolig hode utpå matta på dette tidspunktet. Da det så som mørkest ut, og man gruet seg til å skrive ned dette referatet, så dukket frelseren opp ut av det blå! 83 minutter sto det på klokken. Koki Saito driblet av 11 Charlton spillere, pluss jævla Nathan Jones, og klinte ballen i lengste hjørne! Ok, kanskje ikke helt slik det foregikk, men det føltes ihvertfall slik. Du verden så befriende!

Nathan Jones tok av det han hadde av angrepsvåpen, så bortelaget skapte null og niks resten av kampen. 
Sju minutter ut i overtiden fikk vår nye spiss Richard Kone gleden av å slå den berømte spikeren i Charlton-kista. To Charlton-stoppere gikk i samme duell, som Burrell kom seierende ut av. Flikket gjennom nykomlingen fra Wycombe, som kontrollert satte inn 3-1. Jubel!

Landslagspause
Fryktelig viktig for Julian Stéphan å få med seg tre poeng her. Det så man tydelig av ansiktsuttrykket etter sluttsignalet. Nå kan han forhåpentligvis få litt arbeidsro inn i landslagspausen. 
Vi er langt fra, fryktelig langt, fra friskmeldt etter denne kampen. Veldig mye å sette fingeren på. Igjen så starter liksom ikke sesongen til QPR før langt uti september. Et lass med nye spillere inn i siste liten, en drøss med spillere på skadelisten og de som har hatt en full pre-season i beina – ser ikke så spreke ut de heller!

Håp er det. Kone ser ut som en spiss vi har ventet på i mange sesonger. God med ryggen mot mål, god i link-up spillet og farlig foran kassa. Ikke matchfit, men det kommer. Poku, Dembele, Chair og Saito. Vi skal ha nok kreativitet i denne troppen til å skape sjanser og mål. Nøkkel blir å finne balansen på midten. For, en pivot med Madsen og Varane kan fort føre til alkoholisme og/eller pillemisbruk utover høsten. Vi slapp unna i dag, men når vi møter bedre lag må vi fort ha 3 inne sentralt, som komplimenterer hverandre.

Forsvaret er litt all over the place. Joe Walsh oser ikke trygghet, og det sprer seg. Dunne og Morrison er en skygge av seg selv fra forrige sesong. Etter en lovende start, så Mbengue ut som et litt i overkant hasardiøst valg i dag. Skal ikke avskrive ham, det bor mye bra i gutten. Hadde sikkert vært greit å få Clarke-Salter på banen igjen, men julenissen er det mange år siden jeg sluttet å tro på.

Koki Saito derimot, han tror jeg på!

Onwards and upwards!